Innlegg

Får lærarstudentar nok kompetanse til å undervise i litterær analyse?

Bilde
Skjønnlitteratur tapar terreng hos unge lesarar i dag, og skulen vert difor staden for møte med litteratur for mange elevar. Difor vert desse litteraturmøta essensielle for korleis elevar vidare kjem til å møte litteratur, og om dei kjem til å søke skjønnlitteratur i det heile. Eit viktig spørsmål vert då, er lærarstudentar førebudde for å hjelpe elevar gjennom litterære møter og analyse av litterære tekstar etter enda studie? Eg vil difor sjå på forholda mellom universitetsfaget NORD1104 – teori, sjanger og analyse og norskfaget i praksis, for å sjå på korleis emnet førebur studentar til å undervise i litteraturanalyse. Kunnskapsløftet legg vekt på littære analyse og den kompetansen elevane skal oppnå gjennom skuleløpet, blant anna gjennom at elevar skal « lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier» (Utdanningsforbundet, 2013). Etter vidaregåande opplæring skal elevar blant anna vere i stand til å lese

Lærerstudenters mangelfulle kunnskaper om grammatikk

Bilde
Det ansvaret vi tar på oss når vi skal ut i lærerrollen er av stor betydning. Blant alle de kunnskaper og kompetanser en lærer skal videreføre til elevene, finnes språket. For at norskfaget skal kunne gi elevene en skriftlig og muntlig kompetanse, er det derfor av betydning at lærerne og elevene er kjent med grammatikkens normer og regler. Grammatikk er selve grunnmuren i språket vårt. Likevel er det så mange lærerstudenter som ikke har med seg den mest grunnleggende kunnskapen om grammatikk fra grunnskolen. Mange av fremtidens norsklærere har så mangelfulle kunnskaper om grammatikk, at det kan være betydningsfullt for deres senere grammatikkundervisning i faget. Vi kan på mange måter si at utdanningssystemet har kommet inn i en ond sirkel hvor læreres lave grammatiske kompetanse går i arv. I dette innlegget vil jeg derfor reflektere rundt grammatikkundervisningen i skolefaget norsk og universitetsfaget Grammatikk og pragmatikk . Kunnskapsløftet stiller høye krav til elevers utvik

Språkhistorien i skolen og på universitetet - i takt eller utakt?

Bilde
Når jeg i dag går mitt tredje år på lektorstudiet ved NTNU i Trondheim, har jeg vært gjennom en hel del disiplinfaglige emner i både samfunnsfag og nordisk. Felles for disse er at de alle skal forberede meg på å en dag gå ut i rollen som lærer. På tross av at de alle inngår i et studie som er spesifikt rettet mot et yrke er det ikke slik at de alle, og til en hver tid, har vært like relevante for det jeg skal jobbe med om bare få år. Det er dette blogginnlegget skal handle om, nemlig hvorvidt norskfaget i skolen og universitetsfaget nordisk samsvarer - hvorvidt de strekker seg mot samme mål.  Som skrevet skal jeg se nærmere på forholdet mellom universitetsfaget nordisk og skolefaget norsk, noe som jeg har valgt å illustrere med det disiplinfaglige emnet  NORD1106 Språkhistorie og talemål.  Jeg anser det som hensiktsmessig å først forklare hva emnet handler om, for så å relatere det til norskfaget i skolen. Deretter vil jeg trekke inn pensumlitteratur som kan gjøre seg gjelde