De Syv Søstre

Som lektorstudent i nordisk består studiet mitt av en rekke ulike emner. Jeg studerer emner innen disiplinfaget nordisk, pedagogikk og norskdidaktikk. I tillegg til dette har jeg praksis på ungdomsskole og videregående skole. Både i praksis og i norskdidaktikk forholder jeg meg til skolefaget norsk. I semesteret jeg hadde disiplinfaget nordisk, med en rekke ulike emner, hendte det ofte at spørsmålet «kan jeg benytte meg av dette i norskundervisning i skolen?» dukket opp. Det er også det dette blogginnlegget skal handle om. I dette blogginnlegget vil jeg se på og reflektere over forholdet mellom retorikk i skolefaget norsk og retorikk som del av emnet «Nord1102 – grammatikk og pragmatikk». Bilde hentet her Siden jeg skal reflektere over forholdet mellom retorikk i emnet «NORD1102 – grammatikk og pragmatikk» og i skolefaget norsk, anser jeg det som hensiktsmessig å se nærmere på hva dette innebærer. Emnet «NORD1102 – grammatikk og pragmatikk» omfatter grammatikk og pragm...

Som lærerstudent kan man møte på ulike aspekt som på lignende måter belyser ett felt. Et eksempel kan være at man lærer teoretiske tilnærminger til noe man kjenner igjen i praksisperioder på skoler. Likevel kan man også oppleve et spenningsfelt med motsetninger som det kan være utfordrende å se en sammenheng mellom. Fjørtoft hevder at læreplanens politiske norskfag står i et spenningsforhold til det norskfaget slik det utøves av norsklærere og studeres innenfor forskning (Fjørtoft, 2014, s. 44). Han trekker altså frem at norskfaget i skolen og faget nordisk som forskningsfelt og universitetsfag, står i en spenning til det norskfaget som fremstilles i læreplaner. Jeg vil i dette blogginnlegget likevel diskutere om hvorvidt skolefaget norsk og universitetsfaget norsk også kan ha noen motsetninger. Jeg vil trekke frem både likheter og ulikheter mellom de to «fagene». Som en avgrensning velger jeg å fokusere på retorikk i skolen og retorikk som en del av et nordiskfag ved NTNU. Gjenno...

Den stadig tilbakevendande debatten om kva rolle grammatikkundervisninga skal ha i norskfaget har fått eit fornya engasjement dei siste åra. Tidlegare forsking har vist at grammatikkundervisning ikkje har ein effekt på elevane sin skrivekompetanse, og det har derfor blitt via lite merksemd til grammatikk i norskfaget dei siste tiåra i både grunnopplæringa og lærarutdanninga. I staden for å fokusere på metaspråkleg bevisstheit, har ein fokusert på det grammatikken ikkje kan bidra med. Seinare forsking har derimot utfordra dette synet, og viser at grammatikkundervisning har ein positiv effekt på skrivekompetansen til elevane. På universitetet blei grammatikk noko eg og andre medstudentar såg på som det mest krevjande ved å studere nordisk. Likevel var det noko ved grammatikkfaget NORD1102 som vekte interessa mi for nettopp dette fagfeltet.  I dette innlegget vil eg derfor sjå nærmare på forholdet mellom grammatikkundervisninga i skulefaget norsk og universitetsfaget nordisk.  ...

Som tidligere elev har jeg hatt flerfoldige timer med norsk helt fra barneskolen til og med siste året på videregående. Da jeg som attenåring bestemte meg for å studere lektorutdanningen med nordisk som hovedfag, kan man skjønne at interessen for norsk var stor. Mitt favorittfag på grunnskolen og videregående var norsk. Det var et fag som jeg hadde mye kunnskap i, og som jeg samtidig kunne utfordre meg selv i. Da jeg begynte å studere på universitetet var det nye emner innenfor nordisk som universitetsfag som ventet, og et av de første disiplinemnene var Nord1108. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere over forholdet mellom det disiplinfaglige nordiskemnet Nord1108 – Nordisk litteraturhistorie og skolefaget norsk.    Bilde hentet her Først anser jeg det som hensiktsmessig å gå nærmere inn på hva skolefaget norsk er og hva det disiplinfaglige nordiskemnet Nord1108 er. Skolefaget norsk er et obligatorisk fag i grunnskolen og videregående skole. Gjennom faget skal ...