De Syv Søstre

"Lærerutdanningene kan ikke forutsette at studentene allerede er lesere,eller at de på egenhånd vil utvikle seg til å bli det senere i livet" (Skaar, Elvebakk og Nilssen, 2016). Dette vert påstått i artikkelen «Lærerstudenten som frafallen leser - Omlitteraturens fremtid i norsk skole» , i tillegg til at mange lærerstudenter leser lite, noen ikke i det hele tatt, særleg når det kjem til lærarstudentar på barnetrinnet (Skaar, Elvebakk og Nilssen, 2016). Gjennom dette innlegget vil eg drøfte kvifor artikkelen er relevant for emnet, og konsekvensane funna i forskingsartikkelen kan ha for literacy i skulen. I artikkelen «Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole» av Skaar, Elvebakk og Nilssen vert lærarstudentane sine lesevanar og haldningar til lesing undersøkt. Gjennom desse undersøkingane ser Skaar, Elvebakk og Nilssen (2016) på kva lærarstudentar fortel at dei har lese, korleis lesinga har utvikla seg gjennom livet og korleis s

Bildet er hentet her I dette innlegget skal jeg se nærmere på hva som kjennetegner norsklæreres skriftlige tilbakemeldinger til egne elever, og om de forsøker å hjelpe elever til å utvikle seg i faget, eller om de heller baserer seg på karakterbegrunnelse. For å finne mer ut om dette skal jeg ta for meg den fagfellevurderte artikkelen «Vurdering for læring i norskfaget: Hva kjennetegner norsklæreres skriftlige tilbakemeldinger til egne elever?» (2017) av Harald Eriksen. Først vil jeg presentere artikkelen kort, der forskningsspørsmål og teoretisk forankring er sentralt. Deretter vil jeg komme inn på hvilke funn forfatteren har gjort og hvilken metode han har brukt for å komme frem til dem. Til slutt er det relevant å knytte artikkelen til faget Norsk som literacy-fag ved å bruke fagets pensumlitteratur. I artikkelen forsøker Harald Eriksen (2017) å søke svar på hvordan norsklærere håndterer den oppgaven det er å utforme skriftlig vurdering for læring-tilbakemeldinger

Et arbeid med å inkludere de minoritetsspråklige elevene i den norske undervisnings-kulturen, har lenge vært et mye problematisert og vanskeliggjort tema opp gjennom årene. Etter gjennomføring av diverse nasjonale og internasjonale prøver, kom det fram i lyset at et gjennomgående problem i den norske skolen, var at elever med minoritetsspråklig bakgrunn ofte hadde vansker tilhørende lesing og læringsutbytte på skolen (Øzerk, 2009). Norske skoler rundt om i hele landet ble, som en følge av en videre satsing på å styrke læringsutbyttet og opplæringsvilkårene på skolene, tilføyd store mengder ressurser i håp om å effektivisere ferdighetene som var forventet av disse minoritetsspråklige elevene, for å kunne følge den vanlige undervisningen (Øzerk, 2009). Det som likevel kjennetegnet denne type form for tilrettelegging av undervisning, var at den ofte foregikk utenfor de ordinære undervisningstimenes rammer og der all undervisning fulgte en egen tilpasset læreplan, noe som opplevdes som en