Grammatikk i skulefaget norsk og universitetsfaget nordisk

Den stadig tilbakevendande debatten om kva rolle grammatikkundervisninga skal ha i norskfaget har fått eit fornya engasjement dei siste åra. Tidlegare forsking har vist at grammatikkundervisning ikkje har ein effekt på elevane sin skrivekompetanse, og det har derfor blitt via lite merksemd til grammatikk i norskfaget dei siste tiåra i både grunnopplæringa og lærarutdanninga. I staden for å fokusere på metaspråkleg bevisstheit, har ein fokusert på det grammatikken ikkje kan bidra med. Seinare forsking har derimot utfordra dette synet, og viser at grammatikkundervisning har ein positiv effekt på skrivekompetansen til elevane. På universitetet blei grammatikk noko eg og andre medstudentar såg på som det mest krevjande ved å studere nordisk. Likevel var det noko ved grammatikkfaget NORD1102 som vekte interessa mi for nettopp dette fagfeltet. I dette innlegget vil eg derfor sjå nærmare på forholdet mellom grammatikkundervisninga i skulefaget norsk og universitetsfaget nordisk. 

Med LK06 og den tungtvegande vektlegginga av grunnleggande ferdigheiter, har posisjonen til grammatikkundervisninga i norskfaget igjen fått stor merksemd. Det er særleg den grunnleggande ferdigheita skriving som kan relaterast til grammatikkundervisninga i norskfaget. Skrivekompetansen til elevane utgjer nemleg ei sentral rolle i norskfaget, men den er også viktig i andre fag på skulen og elles i kvardagen. I eit stadig meir globalisert og digitalisert samfunn blir kommunikasjon, både av skriftleg og munnleg karakter, stadig viktigare. Det pågåande arbeidet med fagfornying og innføring av kjerneelement fokuserer også på dette ved at elevane mellom anna skal utvikle kunnskapar og omgrepsapparat for å skildre grammatiske og estetiske sider ved språket (Kunnskapsdepartementet, 2018:9). Derfor er det viktig at elevane utviklar gode grammatikk-kunnskapar som fører til metaspråkleg bevisstheit, og dermed kan bidra til å forbetre skrivekompetansen deira.

Det blir lagt overraskande lite vekt på grammatikkundervisning i norskfaget på barne-, ungdom- og vidaregåande skule. Sjølv om fleire av kompetansemåla i LK06 fokuserer på at elevane skal meistre grammatiske omgrep om oppbygging av språk og samanlikne dette med andre språk, er det ein god del elevar som manglar denne kunnskapen (Tonne, 2017: 177-178). Dette er noko eg sjølv har erfart i løpet av denne hausten i praksis på ein vidaregåande skule. Mange av elevane har problem med å skrive grammatisk korrekte setningar, og dei har vanskar med å skape samanheng i teksten. Dette kan vere ein konsekvens av manglande grammatikkundervisning på ungdomsskulen. I tillegg er det eit viktig poeng at vi i løpet av praksisperioden ikkje har undervist i grammatikk, då dette ikkje utgjorde ein del av periodeplanen. Dersom eg ser tilbake på min eigen skulegang, stemmer desse praksiserfaringane relativt godt med mi eiga opplæring. Grammatikkundervisninga i norskfaget var sterkt redusert, og dei metaspråklege grammatikk-kunnskapane mine var hovudsakeleg basert på framandspråket tysk. 

Bilete henta her

Grammatikkundervisninga i norskfaget blir i mange tilfelle forbunde med nynorsk som sidemål, der pugging av grammatiske system står i fokus (Solheim, 2009:202). Den evige diskusjonen om kvifor ein skal lære nynorsk og dei negative haldningane mange har til denne målforma, kan vere med på å prege oppfatninga elevar har til grammatikkundervisning. I samtale med nokre andre lektorstudentar med nordisk som andrefag, kom det fram at heller ikkje dei såg nytteverdien av å skrive nynorsk. Desse negative haldingane framtidige norsklærarar har til nynorsk kan derfor vere med på å undergrave grammatikkundervisninga. Læreboka Moment for vg1-elevar problematiserer dette stereotypiske synet med overskrifta «Er norsk grammatikk vanskeleg?», noko som blir ytterlegare forsterka av at sjølve kapittelet er skrive på nynorsk (Fodstad, 2014:286). Dette avsnittet er vel og merke sett litt på spissen, men poenget er likevel viktig. 

Overgangen frå vidaregåande til universitetet kan vere utfordrande for mange, særleg på grunn av den betydelege forskjellen i kunnskapsnivået. For meg blei dette først og fremst gjeldande i språkfaget NORD1102 - grammatikk og pragmatikk, der eg blei introdusert til ei rekke nye grammatiske omgrep. Faget inneber mellom anna å tileigne seg kunnskap om teori, omgrep, problemstillingar og analysemetodar for syntaks, morfologi, tekstlingvistikk og retorikk, noko det blir lagt lita vekt på i norskfaget i den vidaregåande opplæringa (NTNU, 2018). I artikkelen «Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheiter» av Ingebjørg Tonne viser forsking at ein god del begynnarstudentar har «hol» i grammatikk-kunnskapane sine, og manglar allmenn fagkunnskap om sentrale syntaktiske og morfologiske omgrep og forståinga av desse (2017:178). Forskinga viser til dømes at berre 15 % av studentane visste at ordforma «studentane» kan beskrivast med bøyingstrekka «bestemt» og «fleirtal» (ibid.). Vidare er det mange studentar som har problem med å forklare kvifor eksempelsetningar, slik som De synger fin, er grammatisk ukorrekt (ibid.:179). Denne forskinga kan derfor vere med på å styrke påstanden om at det er for lite grammatikkundervisning i grunnopplæringa og at overgangen til universitetet dermed blir utfordrande for mange. 

Bilete henta her

Nyare forsking har sett grammatikkundervisninga i eit nytt lys ved å poengtere den positive effekten den kan ha på skrivekompetansen til elevane, noko artikkelen «Re-thinking grammar» av Debra Myhill gjer (2012). Studien i denne artikkelen er basert på ein såkalla «randomised controlled trial», der halvparten av deltakarane er med i ei intervensjonsgruppe og den andre i ei kontrollgruppe (ibid.:1). Det som er verdt å legge merke til, er at intervensjonsgruppa blei utsett for ei grammatikkundervisning der læraren sin LSK (linguistic subject knowledge) var betydeleg betre enn i kontrollgruppa (ibid.). Målet med studien var å undersøke om kontekstualisert grammatikkundervisning ville forbetre den metalingvistiske forståinga til elevane, noko den i stor grad gjorde (ibid.). Etter eit år hadde alle elevane gjort framsteg, men forbetringa var nesten dobbelt så stor i intervensjonsgruppa som i kontrollgruppa (ibid.:18). Dei statistiske resultata viste at læraren sin LSK var ein signifikant faktor for suksessen til intervensjonsgruppa, og at det var dei høgtpresterande elevane som responderte best på dette undervisningsopplegget (ibid.:1). Resultatet av denne studien kom truleg overraskande på mange norsklærarar og tidlegare forskarar som har avvist effekten av grammatikkundervisning. På den andre sida kan forskingsresultata gjere framtidige norsklærarar bevisste på den positive effekten grammatikkundervisninga kan ha, og dermed styrke posisjonen til den i norskfaget. 

Bilete henta her

Vidare kan Myhill si forsking gjere det enklare for framtidige norsklærarar å utvikle elevane sin skrivekompetanse ved at læraren kan fokusere på nokre pedagogiske prinsipp i grammatikkundervisninga. Ved å forbetre grammatikkundervisninga kan ein på sikt truleg endre haldningane mange har i dag til dette fagfeltet. Myhill påpeikar at det er viktig å skape samanheng mellom grammatikken og korleis den fungerer i skrivinga, slik at ein kan utvikle den metalingvistiske forståinga for kvifor ein gjer bestemte lingvistiske val (2018:16). Dette kan gjere at elevane forstår kvifor det skal vere De synger fint i staden for De synger fin. I tillegg er det viktig at det grammatiske metaspråket alltid blir forklart gjennom eksempel og mønster, då dette gir tydelegare rammer for elevane (ibid.:17). Dersom ein forklarer kva eit subjekt er, kan ein vise til eksempelsetningar som Du kjører bil, der «du» er subjektet. Vidare bør undervisninga involvere ein aktiv diskusjon om grammatikk og språkval, og effekten av desse vala (ibid.). På denne måten kan ein fremme ei metaspråkleg lingvistisk forståing hos elevane. For å eksemplifisere dette kan ein ta for seg ulike kommareglar og forklare korleis dei forskjellege reglane gir visse effektar. Til slutt påpeikar Myhill at eksempla bør vere henta frå autentiske tekstar, slik at elevane kan kjenne att dei grammatiske trekka (ibid.). Samla sett kan det vere hensiktsmessig å nytte aktivitetar som stimulerer elevane til å gjere sjølvstendige språklege val, slik dei sjølv påverkar si eiga skriving. 

Forholdet mellom grammatikkundervisninga i norskfaget og universitetsfaget nordisk er som vist ovanfor omfattande. Kva rolle grammatikken skal ha i norskfaget er avhengig av forskingsresultat, læreplanar og haldningar elevar, studentar og lærarar har til dette fagfeltet. Med Myhill sitt forskingsresultat får ein fram viktigheita av god grammatikkundervisning og korleis dette kan vere med på å utvikle ei metaspråkleg bevisstheit hos elevane. Dette vil vere med på å utvikle skrivekompetansen til elevane, og dermed gjere dei meir rusta til universitetet. I tillegg blir den skriftlege kompetansen stadig viktigare i dagens digitaliserte og globaliserte samfunn. Etter mi meining bør derfor grammatikkundervisninga utgjere ein komplementær del av norskfaget. 

Skrive av Birgitte Sæter Hånes

Litteraturliste:

Fodstad, L. A. m.fl. (2014) Moment Vg1, norsk for studieforberedende. Oslo: Cappelen Damm

Kunnskapsdepartementet, (2018) Kjerneelementer i fag. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf(sist lest 03.11.18) 

Myhill, D. A. (2018)Grammar as a meaning-making resource for language

development. Special Issue Working on Grammar in L1 Education: Empirical Research

across Regions. L1 - Educational Studies in Languages and Literature, (18), s. 1-21. 

Myhill, D. m.fl. (2012) Re-thinking grammar:the impact of embedded grammar teaching on 

students’ metalinguistic understanding. I Research Papers in Education27 (2), s. 139-166. 

NTNU (2018) NORD1102 – Grammatikk og pragmatikk. Tilgjengeleg frå:

https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1102#tab=omEmnet(sist lest: 04.11.18)

Solheim, R. (2009) Å arbeide med og på nynorsk. I Smidt, J. (red.) Norskdidaktikk – ei grunnbok. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 198-206 

Tonne, I. (2017) Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og mogelegheiter. 

I Fondevik, B. og Hamre, P. (red.). Norsk som reiskaps- og danningsfag. Oslo: Det norske 

samlaget, s. 173-202. (29 s.)