Retorikk i norskfag i skolen og på universitet
Som lærerstudent kan man møte på ulike aspekt som på lignende måter belyser ett felt. Et eksempel kan være at man lærer teoretiske tilnærminger til noe man kjenner igjen i praksisperioder på skoler. Likevel kan man også oppleve et spenningsfelt med motsetninger som det kan være utfordrende å se en sammenheng mellom. Fjørtoft hevder at læreplanens politiske norskfag står i et spenningsforhold til det norskfaget slik det utøves av norsklærere og studeres innenfor forskning (Fjørtoft, 2014, s. 44). Han trekker altså frem at norskfaget i skolen og faget nordisk som forskningsfelt og universitetsfag, står i en spenning til det norskfaget som fremstilles i læreplaner. Jeg vil i dette blogginnlegget likevel diskutere om hvorvidt skolefaget norsk og universitetsfaget norsk også kan ha noen motsetninger. Jeg vil trekke frem både likheter og ulikheter mellom de to «fagene». Som en avgrensning velger jeg å fokusere på retorikk i skolen og retorikk som en del av et nordiskfag ved NTNU.
Gjennom emnet «grammatikk og pragmatikk» ved NTNU skal studentene få «kunnskap om teori, begreper, problemstillinger og analysemetoder for syntaks, morfologi, pragmatikk, tekstlingvistikk og retorikk», samt «kunnskap om hvordan kontekst påvirker tolkninger av tekster og ytringer» (NTNU, 2018). Studentene skal lære om språket i bruk, tilegne seg kompetanse for å tilnærme seg skriftlig og muntlig kommunikasjon. Emnet omfatter blant annet retorikk som studiet av overbevisende kommunikasjon (NTNU, 2018). Første året på lektorprogrammet hadde jeg selv dette faget og da stod norskdidaktiker Bakkens «retorikk i skolen» på pensumlista.
Bakken hevder at begrepet retorikk er vanskelig å definere. Retorikk handler om å overbevise eller overtale noen gjennom muntlige, skriftlige eller sammensatte tekster. I tillegg er retorikk et fag om overtalende språkbruk (Bakken, 2014, s. 15). Appellformene etos, patos og logos bidrar til å overbevise en mottaker gjennom språklige ytringer. Avsenders troverdighet blir viktig i spørsmålet om mottaker blir overbevist om budskapet. Dette omtales som avsenders etos. Mottaker kan bli overbevist som en følge av avsenders bruk av patos som innebærer å bevege mottaker følelsesmessig. Sist kan appellformen logos bidra til overbevisning gjennom et logisk resonnement som mottaker opplever som sant eller sannsynlig (Bakken, 2014, s. 37-38). Her blir også argumentasjon viktig (Bakken, 2014, s. 50). Innenfor retorikken, tidligere kalt talekunst, finnes altså en rekke begreper som kan brukes som verktøy i planlegging og utforming av tekst, men også som analyseredskaper.
Talekunst er etablert innenfor de humanistiske fagene og ble brukt i latinskolen på 1800-tallet, men etter en stund var ikke skolen lengre et sted for øving i talekunst. Ved Kunnskapsløftet i 2006 ble retorikken igjen trukket frem ved at elevene skal bruke begreper for analyse og produksjon av tekst (Fjørtoft, 2014, s. 133). LK06 trekker frem retorikken både direkte og indirekte i sine kompetansemål. Etter 10. trinn skal elevene «gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på», samt «skrive kreative informative, reflekterende og argumenterende tekster [...] tilpasset mottaker, formål og medium» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). Senere skal de bygge videre på dette i den videregående opplæringen. Elevene skal etter vg1 «bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner» og etter Vg2 «forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 10-11). Etter Vg3 skal elevene både bruke retoriske ferdigheter til å produsere og fremføre tekster, skrive retoriske analyser og bruke begrepsapparat fra retorikken for å vurdere sakprosatekster (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 12).
I forbindelse med arbeidet med den nye læreplanen som skal virke fra 2020, har Kunnskapsdepartementet fastsatt en rekke kjerneelementer innenfor de ulike fagene. Jeg vil trekke frem to kjerneelementer innenfor norskfaget som jeg anser viktig i forbindelse med retorikk. Gjennom «kritisk tilnærming til tekst» skal elevene reflektere over teksters påvirkningskraft og troverdighet, samt bruke retoriske virkemidler i egne tekster. Innenfor elementet «skriftlig tekstskaping» fremheves det at elevene skal kunne skrive i ulike sjangre og med ulike formål, samt bearbeide egne tekster (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 9). Kjerneelementene og retorikken uttrykt i LK06, viser at retorikk står relativt sterkt i de formelle føringene som skal veilede lærere i sin planlegging og gjennomføring av undervisning.
Som vist er det en del kompetansemål som direkte omhandler retorikkens begreper. I tillegg er det en rekke kompetansemål som indirekte trekker inn disse begrepene. For eksempel skal elevene etter 10. trinn tilpasse tekstene sine til mottaker, formål og medium. Dette kan knyttes til det Bakken skriver om i «Retorikk i skolen» som ble brukt innenfor universitetsfaget nordisk. Ulike kulturer har ulike normer for hvordan man skal opptre i ulike situasjoner. Dette kalles aptum eller høvelighet. Dette gjelder også innenfor tekstpraksiser. Hvordan man best uttrykker seg språklig er regulert av normer for hva som er passende og ikke (Bakken, 2014, s. 66). Når man skal opptre høvelig i en tekstpraksis tar man hensyn til ulike bestanddeler av kommunikasjonssituasjonen; innhold, komposisjon, stil og fremføring, men også avsender, sak, mottaker og omstendigheter (Bakken, 2014, s. 68). Dette eksempelet viser at norskfaget i skolen og nordisk som universitetsfag til en viss grad samsvarer.
Innenfor en rekke fagdidaktiske tekster fremheves muntlighet i norskfaget som viktig. Dette kan på mange måter knyttes til retorikk. Som flere av kompetansemålene viser er det også et mål at elevene skal bruke retoriske virkemidler i planlegging og utøving av muntlighet i skolen. Matre formulerer at det å undervise i muntlig språkbruk handler om å tilrettelegge for muntlig aktivitet i timene, danne en kultur for muntlighet og ha systematisk sjangerundervisning. Hun skiller mellom eksplisitt og implisitt undervisning i muntlighet, som henholdsvis eksemplifiseres ved å gi elevene et begrepsapparat for å forstå tekster og deres sjangertrekk bedre eller med at elever lærer sjangre ved å møte dem og bruke dem (Matre, 2009, s. 236). Fjørtoft viser også til et slikt skille med Hertzberg og Pennes begreper «muntlighet i undervisning» og «undervisning i muntlighet» (Fjørtoft, 2014, s. 128). Klasserommet er en arena for muntlighet gjennom rommets mange samtaler.
Gjennom praksis har jeg selv erfart eksplisitt og implisitt undervisning i muntlighet. Veilederen min hadde fagsamtaler med elevene hvor de i mindre grupper skulle samtale om et norskfaglig tema og bruke begreper for tekstanalyse. Elevgruppene på omtrent fire per gruppe, skulle samarbeide i kommunikasjonen gjennom å lytte, respondere på hverandres innspill og synspunkter og ta del i samtalen. Dette er noe Fjørtoft også trekker frem; i klasserommet kan elevene delta i samtaler med likeverdige partnere (Fjørtoft, 2014, s. 128). Også mer planlagte muntlige situasjoner er mye brukt i skolen. Presentasjoner med fokus på appellformene etos, patos og logos møtte jeg også i praksisperioden min. I slike tekstpraksiser er det også relevant å trekke inn sammensatte tekster.
Hentet fra: https://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=97174&categoryID=13435
Liestøl, Fagerjord og Hannemyr fremhever at det å mestre sammensatte tekster handler om mer enn å analysere andres produkt. Elever og lærer skal også skape egne sammensatte tekster, noe som innebærer en retorisk kompetanse (2009, s. 115). Dette kommer også som vist frem i LK06 og gjennom kjerneelementene «kritisk tilnærming til tekst» og «skriftlig tekstskaping». De påpeker også at det skjer mye produksjon av sammensatte tekster i klasserommet, både fra lærers og elevers side (Liestøl, Fagerjord & Hannemyr, 2009, s. 116). De trekker frem retorikkens grunnleggende operasjoner inventio, dispositio og elocutio som er viktige også i dag når man skal produsere digitalt sammensatte tekster (Liestøl et. al., 2009, s. 119). Dette er noe som er relevant for skoleelevers planlegging av presentasjon av fagstoff. Det problematiseres at nye sjangre må etableres innenfor digitale tekstpraksiser. Lærere og elevers kreativitet og produktivitet blir viktig i en slik sjangerutvikling (Liestøl et. al., 2009, s. 129).
Sjangerbevissthet er tilknyttet retorikken fordi retorikkens begrep høvelighet handler om å tilpasse teksten til formål, medium og mottaker. Som praksisstudent spurte jeg klassen hvorfor det er viktig å kjenne til ulike sjangre. Det ble svart at da vet man hva man skal lese. Det synes jeg er et viktig poeng. Det handler om at man har forventinger tilknyttet ulike tekster som gjør at man som leser vet hva man skal lese. Det er også viktig å huske at sjangertrekk kun er forventinger. Å bryte med sjangerkonvensjoner er også viktig blant annet fordi det krever at den som produserer teksten bevisst velger å bryte med forventingene.
Som vist er det en rekke likheter mellom retorikk i skolen og retorikk som en del av pragmatikkfaget innenfor nordisk som universitetsfag. Likevel er det noe jeg vil trekke frem som er ulikt. Som vist i teksten er utøvelse av muntlighet i skolen tilknyttet retorikk på mange måter og derfor viktig innenfor retorikken. Likevel gjenspeiles ikke dette i universitetsfaget. Jeg kan ikke huske at det var mye fokus på muntlighet i undervisningen innenfor emnet «grammatikk og pragmatikk» annet enn studentenes eventuelle bidrag i øvingstimer. Det kunne eventuelt vært mer fokus på dette siden retorikken i skolen mye knyttes til muntlighet og språk i bruk.
Kildeliste
Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk.Oslo: Fagbokforlaget
Kunnskapsdepartementet. (26.06.2018). Kjerneelementer i fag. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf
Liestøl, G., Fagerjord, A. og Hannemyr, G. 2009. Sammensatte tekster: Arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen akademisk
Matre, S. (2009). Munnleg språkbruk – didaktisk refleksjon. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk: ei grunnbok(s. 236-239). Oslo: Universitetsforlaget
NTNU. (2018) NORD1102 – Grammatikk og pragmatikk. Hentet 09.11.18 fra https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1102#tab=omEmnet
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05
Hei, Pernille :)
SvarSlettDu har skrevet et godt blogginnlegg, der du har funnet gode kilder og implementert disse på en flott måte i blogginnlegget.
Du nevner innledningsvis at Fjørtoft «hevder at læreplanens politiske norskfag står i et spenningsforhold til det norskfaget slik det utøves av norsklærere og studeres innenfor forskning». Dette aktualiserer hva du skal snakke om, men som leser blir jeg nysgjerrig på hva han mener med dette og på hvilken måte det er et spenningsforhold mellom skolefaget norsk, disiplinfaget nordisk og læreplanens fremstilling av norskfaget. Det er en interessant vinkling, men siden du ikke nevner noe om dette senere er det kanskje ikke nødvendig å ta med dette? Jeg som leser blir interessert, men interessert i noe det dette blogginnlegget ikke handler om.
Da jeg selv skrev om dette fokuserte jeg kun på kompetansemålene etter 10.trinn og tredje klasse på videregående skole. Du har også valgt å fokusere på kjerneelementene som er sentralt i den nye læreplanen som nå utarbeides. Dette var et godt valg!
Du har også noen interessante tanker om aptum og sjangerbevissthet. Da jeg leste dette begynte jeg å tenke på literacy. På mange måter er literacy-kompetanse knyttet til dette, da aptum blant annet innebærer skrivekompetanse (ved å ta hensyn til kommunikasjonssituasjonen) og sjangerbevissthet er en del av lese- og skrivekompetanse, ved å at man har ulike forventinger til ulike tekster. Et forslag er å nevne dette i teksten dersom du finner det naturlig å putte inn i en plass.
Siden du nevner sammensatte tekster opptil flere ganger hadde det vært greit med en definisjon av dette begrepet. Annet småpirk; tittel på boka Retorikk i skolen, skal stå i kursiv og ikke anførselstegn. Dette foretrekkes i en akademisk tekst.
Alt i alt er dette et godt blogginnlegg – godt jobba og lykke til videre :)
Hei Pernille!
SvarSlettDu har skrive eit veldig godt blogginnlegg, der du får tydeleg fram retorikkens si rolle i norskfaget. Eg likar særleg godt innleiinga di, der du gjer teksten din relevant gjennom å trekke framspenningsforholdet mellom norskfaget i skolen og universitetsfaga på ein god måte.
Teksten din har god struktur gjennom oversiktlege avsnitt, fin bruk av bilete og god språkføring. Du har gjort god bruk av kjelder, både gjennom relevant pensumlitteratur, forskjellege kompetansemål som er aktuelle for retorikken og kjerneelementa i den nye læreplanen. Eg ville gjerne likt å sjå enda meir refleksjonar rundt læringsutbyttet frå fagemnet ved NTNU, og om emnet verkeleg gjer det utbyttet ein treng for å undervise i retorikk. Går det an å inkludere emnet i litt større grad i fleire av avsnitta dine?
Alt i alt ein svært bra tekst. Det verkar som du har arbeidd godt med han, og fått fram eit bra resultat. Godt jobba!
Hei Pernille!
SvarSlettInnlegget ditt om retorikk i skolen og i norskfaget tar for seg en interessant tematikk som er særs relevant for oss som fremtidige norsklærere. Jeg synes du skriver godt om dette temaet, og du viser evne til refleksjon som jeg synes er god! Du trekker inn pensumlitteratur og diskuterer denne, samt dine egne erfaringer fra praksis, noe som jeg synes styrker innlegget ditt. I tillegg er det interessant at du velger å trekke frem den nye læreplanen som er under revisjon, fordi det viser at du er klar over at norskfaget er i endring.
Du trekker inn mye relevant teori fra pensum, og diskuterer fint rundt den. Jeg synes kanskje at språket er gjennomgående vitenskapelig, og skulle gjerne sett at du i tillegg til å presentere teori, kommenterer det du siterer. Det hadde vært fint å høre dine tanker om det de ulike pensumforfatterne sier. Jeg skulle også ønske at du trakk flere paralleller mellom det du lærte i emnet NORD1102 og erfaringer fra praksis. Avsnittet der du presenterer emnet og dets innhold er fint, men det hadde vært interessant å høre dine tanker om hvordan du synes emnet samsvarte med det som står i læreplanen. Kanskje vi lærer noe som vi ikke får bruk for i skolen, eller er det noe vi ikke lærer om som vi er nødt til å kunne når vi skal undervise i retorikk?
Alt i alt har du skrevet et flott innlegg om det aktuelle forholdet, men jeg tror at dersom du ser på det jeg har kommentert vil du kunne løfte innlegget til et enda høyere nivå. Uansett, godt jobba!