Er skrivekompetansen hos grunnskulelærarstudentane god nok?

Biletet henta her

Skrivekompetansen hos mange av dagens grunnskulelærarstudentar er overraskande dårleg. I ein studie av Bottenvann kom det fram at berre 3 av 18 norskstudentar fekk godkjent eit obligatorisk arbeidskrav på første forsøk (2017:314). Studien viser at studentane har problem med å finne gode problemstillingar, drøfte, skrive språkleg korrekt og revidere tekstane sine. Lærarstudentane sin mangelfulle skrivekompetanse vil ha stor innverknad på skriveopplæringa elevane vil få når desse framtidige lærarane trer inn i yrkeslivet. Dette viser tydeleg at noko må gjerast med skrivekompetansen hos lærarstudentane. I dette innlegget skal eg presentere ein fagfellevurdert artikkel som omhandlar nettopp dette. Eg skal gå nærmare inn på kva artikkelen søker svar på, sentrale påstandar og funn, samt forklare kvifor artikkelen i lys av relevant faglitteratur er sentral for Norsk som literacy-fag. 

Artikkelen Å utvikle grunnskolelærarstudentane sin skrivekompetanse av Reidun Bottenvann forsøker å svare på korleis ein kan utvikle skrivekompetansen og styrke tekstbevisstheita til norskstudentane i lærarutdanninga gjennom tverrfagleg samarbeid og autentisk skriving (2017:313). Norskstudentane ved Nord universitet gjennomførte eit tverrfagleg prosjekt i norsk og IKT, der dei gjennom prosessorientert og autentisk skriving skulle utarbeide ein litteraturhistorie-wiki. I evalueringa av aksjonsforskingsprosjektet trekte studentane fram tre hovudmoment. For det første var samanhengen mellom fagleg utvikling og utvikling av akademisk skriving sentral for at skrivinga blei sett på som eit reiskap for læring (ibid.:321). For det andre verka den autentiske skrivinga både skjerpande og motiverande, og ho bidrog til å utvikle mottakarbevisstheita (ibid.). For det tredje gav skriving av digitale tekstar og erfaringar med refleksive skriveprosessar med respons, gode metodiske innfallsvinklar som dei sjølve ønsker å bruke i eiga undervisning (ibid.). 

Skrivestrategiar er ein sentral del av skrivekompetansen hos lærarstudentane. Studentane må derfor ha godt kjennskap til ulike skrivestrategiar og korleis desse kan takast i bruk. Dessverre er det ein del hol i kunnskapen om dette blant lærarstudentane. Tendensen viser at modne og kompetente skrivarar brukar skrivestrategiar anten dei er klare over det eller ikkje, medan mindre kompetente og uerfarne skrivarar ikkje tek i bruk slike strategiar (Bottenvann, 2017:316). På grunn av at undervisning i skrivestrategiar er det mest effektfulle ein kan gjere for å utvikle studentane (og elevane) sin skrivekompetanse, vil dette vere eit naturleg satsingsområde (Udir, 2015). Det er likevel viktig å påpeike at skrivestrategiar ikkje er noko ein berre kan «pøse på» med uavhengig av fag (Blikstad-Balas, 2016:98). Det er derfor nødvendig at læraren identifiserer dei skrivestrategiane som er relevant i sine fag og formidlar desse til elevane (ibid.). 

Kva skrivestrategiar brukar eigentleg studentane? Dei fleste studentane brukar skrivestrategiar knytt til den innleiande fasa av skrivinga, som til dømes disposisjonar, tankekart eller stikkord for å organisere teksten i oppstarten av skriveprosessen. På den andre sida er det få studentar som dreg nytte av skrivestrategiar undervegs i arbeidet. Kvifor er det slik? Kan det vere fordi det er for tidkrevjande eller er det rett og slett på grunn av mangelfull kompetanse? Uavhengig av kva som er bakgrunnen for dette, er det i sjølve skriveprosessen ein lærer mest. Den prosessorienterte skrivepedagogikken basert på kognitiv og sosiokulturell teori fokuserer på dette ved å vektlegge samarbeid, interaksjon og dialog i skriveprosessen (Fjørtoft, 2014:164). I artikkelen til Bottenvann kjem det fram at ein god del studentar har få revisjonsstrategiar og dermed problem med å revidere tekstane sine. Skriveopplæringa må derfor gjere studentane i stand til å revidere tekstane på ulike nivå ved å til dømes sjå på formuleringar, ordtilfang, disposisjon, drøfting, formål, organisering og mottakarorientering (Bottenvann, 2017:317). 

Biletet henta her

Vidare påpeikar Bottenvann at studentane må utvikle eit kritisk og reflektert blikk på både eigne og andre sine tekstar for å kunne utvikle skrivekompetansen til elevane (2017:317). Dette kan ein sjå i lys av kritisk literacy ved at ein må stille seg kritisk til premissa som er realisert i ulike tekstar (Blikstad-Balas, 2016:29). Ein må altså kunne møte tekstar med motstand og kritikk, og kjenne att underliggande haldningar, motiv og ideologiar (ibid.:30). I norskfaget kan lesing av ulike skjønnlitterære tekstar direkte koplast til kritisk literacy ved at ein må ta stilling til andre sine perspektiv, haldningar, idear og verdiar (ibid.:31). Likevel er det viktig å påpeike at kritisk literacy også er gjeldande innanfor skriveopplæringa. Studentane må nemleg forstå kompleksiteten i skriveprosessen. Ein må derfor sørge for at studentane utviklar skriveferdigheitene sine samtidig som skriveopplæringa må gjere dei til gode skrivelærarar. 

Å arbeide tverrfagleg kan også vere med på å utvikle skrivekompetansen hos lærarstudentane. Dette ser ein tydeleg i Bottenvann sin studie, der studentane gav uttrykk for læring i evalueringa av det tverrfaglege prosjektet. Eit viktig moment i det tverrfaglege arbeidet, er at det kan oppstå meiningsfulle samtalearenaer der forventningane til tekstane blir eksplisitte for studentane (Bottenvann, 2017:318). Desse samtalane krev eit metaspråk om tekstar, noko som forhåpentlegvis vil gjere at studentane utviklar nye forståingar om kva som gjer ein tekst god. Målet med dette vil då vere å auke lærarstudentane sin literacy-kompetanse ved å styrke den metaspråklege bevisstheita gjennom eit tydeleg medierande språk (Blikstad-Balas, 2016:97). I tillegg krev tverrfaglege prosjektet ofte kompetanse innanfor digital literacy ved at ein anten må ta stilling til digitaliserte tekstar eller digitale publikasjonsarenaer. Som regel består det tverrfaglege arbeidet av å skrive fagtekstar, og det er derfor viktig at lærarstudentane har gode kunnskapar om dette. Å skrive fagtekstar på tvers av fag kan vere både lærerikt og spennande. Som lærarstudent vil eg fremme tverrfagleg arbeid i skulen. Eg trur dette kan bidra til at elevar ser samanhengar mellom ulike fag, noko som kan føre til at dei ser nytteverdien dette kan ha seinare i livet. 

Men korleis blir ein betre på å skrive fagtekstar? Eg trur samanhengen mellom å lese faglitteratur og skrive sjølv er vesentleg. Dette kan gjere at ein tilarbeider fagstoffet på ein meir lærerik måte. Vidare kan modelltekstar vere med på å gjere studentane bevisst på diskursane i dei ulike faga (Blikstad-Balas, 2016:106). Ein kan til dømes gi studentane rammer for eiga skriving ved å lese modelltekstar, snakke om tekstoppbygging og identifisere typiske kjenneteikn ved tekstane (ibid.). God literacy-opplæring er nemleg kjenneteikna ved at det gjeng føre seg ein dialog om tekstar i klasserommet, til dømes ved at studentane saman undersøker sjangertrekk og komposisjon av tekst systematisk (ibid.:106-107). Mengdetrening er også vesentleg for å bli ein betre skrivar. Til og med lærarstudentar som har gått meir enn 13 år på skule, treng trening på å skrive fagtekstar. Som lærarstudent er det også viktig å gi respons og utnytte mottatt respons. Dersom studentane ikkje har positive erfaringar med responsarbeid i utdanninga, vil dei truleg ha lite engasjement til å arbeide med dette i skulen (Bottenvann, 2017:319). 

Biletet henta her

Grunnskulelærarstudentane sin skrivekompetanse har mykje å seie for korleis lærarresponsen deira vil vere når dei kjem ut i arbeidslivet. I ei undersøking av Holmen kom det fram at dei fleste lærarstudentane hadde store hol i grammatikk-kunnskapen sin (Tonne, 2017:178). I tillegg viste språkmøta i undersøkinga at studentane mangla ein del allmennkunnskap frå tidlegare skulegang (ibid.:179). Allereie på grunnskulen skal elevane meistre grammatiske omgrep og oppbygging av språk (ibid.:177). Lærarutdanninga skal gi studentane kunnskap om syntaks, slik dei kan bruke desse kunnskapane når dei skal rettleie elevane i språkarbeidet i skulen (ibid.:177). På grunn av at lærarane ikkje har tilstrekkelege grammatikk-kunnskapar, vil elevane få ei dårlegare grammatikkundervisning og dermed bli dårlege skrivarar. I tillegg vil dette påverke lærarresponsen elevane får i ulike tekstar. Dette fører til at kommande grunnskulelærarstudentar ofte har svakare skrivekompetanse enn forventa. Tonne hevdar det er liten grunn til å tru at kunnskapsnivået vil betre seg i stor nok grad for alle gjennom lærarstudiet (ibid.). 

Artikkelen av Bottenvann er som vist ovanfor av fleire grunnar sentral for emnet Norsk som literacy-fag. Grunnskulelærarstudentane sin skrivekompetanse er sentral for literacy-omgrepet sidan det i stor grad handlar om tekst- og skriftkyndigheit. I lys av relevant faglitteratur kjem det fram at skrivekompetansen til ein god del grunnskulelærarstudentar ikkje er god nok, men ved å bevisstgjere dette for studentane kan god skriveopplæring gjere dei til gode skrivelærarar. Lærarstudentane sin literacy-kompetanse er vesentleg for korleis elevane si skriveopplæring vil bli i framtida. For å auke literacy-kompetansen til elevane, er det avgjerande at læraren aukar den metaspråklege bevisstheita til elevane gjennom eit tydeleg medierande språk. Dette inneber mellom anna å vise fram skrivestrategiar knytt til skriveprosessar, slik som Bottenvann er inne på i artikkelen sin. Å arbeide tverrfagleg med skriving av fagtekstar ser derfor ut til å vere ein inngangsport for å utvikle grunnskulelærarstudentane sin skrivekompetanse.

Skrive av Birgitte Sæter Hånes  

Litteraturliste:

Blikstad-Balas, M. (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. 

Bottenavnn, R. (2017) «Å utvikle grunnskolelærarstudentane sin skrivekompetanse». Tilgjendeleg frå:.https://www.idunn.no/file/pdf/67023625/aa_utvikle_grunnskolelaerarstudentane_sinskrivekompetanse.pdf Universitetsforlaget, s. 312-324 (12 s.)

Tonne, I. (2017) Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og mogelegheiter.

I Fondevik, B. og Hamre, P. (red.). Norsk som reiskaps- og danningsfag. Oslo: Det norske

samlaget, s. 173-202. (29 s.)

Utdanningsdirektoratet (2015) Gi elever strategier de kan som de kan ta i bruk når de skriver. Tilgjengeleg frå: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/prinsipper-for-god-skriveopplaring/3-gi-elevene-strategier-som-de-kan-ta-i-bruk-nar-de-skriver/(sist lest 09.10.18)