Kritisk literacy i norskfaget - hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?

Artikkel skrevet av: Marte Blikstad-Balas og Marte Caroline Foldvik

Blogger: Tuva Hovde Bye

Literacy og kritisk literacy

«For å navigere klokt i en stadig mer tekstliggjort verden er vi helt avhengige av det stadig flere kaller literacy» (Blikstad-Balas, 2016: 9). Literacy er en alternativ betegnelse på kompetansen elever skal inneha etter endt skolegang. Literacy-kompetanse innebærer å skape mening i egne og andres tekster ved hjelp av tegn, og muliggjør kunnskapstilegnelse og samfunnsdeltakelse (Blikstad-Balas, 2016: 15). I blogginnlegget vil jeg hverken diskutere bruken eller defineringen av literacy-begrepet. Likevel er det nyttig å definere literacy-begrepet, da jeg skal se på kritisk literacy. Jeg vil i blogginnlegget ta for meg artikkelen «Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når devurderer tekster fra internett?» skrevet av Marte Blikstad-Balas og Marte Caroline Foldvik. Blikstad-Balas er også forfatter av Literacy i skolen, en sentral bok i vår pensumliste. I boka definerer Blikstad-Balas begrepet kritisk literacy som én av flere typer literacy, der kritisk literacy handler om «å forholde seg kritisk til premissene som er realisert i ulike tekster» (Blikstad-Balas, 2016: 29). Dette vil jeg komme nærmere innpå.

Bilde hentet her

Oversikt over blogginnleggets gang

Jeg vil i dette blogginnlegget først redegjøre for innholdet i fagartikkelen jeg har valgt. Her vil jeg se på spørsmål artikkelen søker svar på, og hvilke funn fagartikkelen lanserer. Her vil jeg også se på forfatternes sentrale synspunkter, artikkelens teoretiske grunnlag og hvilke metodiske valg som er gjort. Avslutningsvis skal jeg forklare hvorfor artikkelen er relevant for emnet.

Kritisk literacy i norskfaget

Med vår stadig mer digitaliserte og tekstliggjorte verden, er dagens tekstlandskap svært omfattende. Literacy er evnen til å navigere klokt i tekstlandskapet, dvs. å finne frem, velge og vurdere de ulike tekstene (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017: 29). Akkurat aspektet med det å velge og vurdere tekster opptar fagartikkelen, med hovedspørsmålet: «hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?», der Blikstad-Balas og Foldvik ser på i tillegg til elevers vektlegging i tekstvurdering, også hva de vektlegger når de skal bruke tekster som kilde i egen skriving (ibid.). Kritisk literacy er evnen til å evaluere og vurdere tekster med et kritisk blikk (Blikstad-Balas & Foldvik, 2016: 29). Dette er eksplisitt nevnt i Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter, der aspektet ved lesing som grunnleggende ferdighet i norskfaget innebærer å «få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over og vurdere» (Utdanningsdirektoratet, u.å, Lesing som grunnleggende ferdighet). Samtidig er det å vurdere og bruke kilder bevisst sentralt innen digitale ferdigheter, og kritisk tenkning er sentralt som tema i den generelle delen av læreplanen (Blikstad-Balas, 2016: 29). Kritisk literacy er særlig relevant for norskfaget, da det er et tekstfag som skal gjøre elevene i stand til å møte ulike typer tekster (ibid.). Internett øker behovet for kritisk literacy, da internett gir tilgang til en mengde tekst med varierende kvalitet og manglende kvalitetssikring (ibid.). Blikstad-Balas og Foldvik viser til en rekke studier som «[...] viser at elever sliter med å finne og vurdere kvaliteten på ulike kilder» (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017: 31). Å bruke kilder er sentralt i elevers skolehverdag, derfor vil forfatterne se hva elever vektlegger i kildevurderingene sine (ibid.).

Metodiske valg

I undersøkelsen av hva elever vektlegger i vurdering av internettekster, gjennomførte den ene forfatteren, Marte Foldvik, kvalitative forskningsintervjuer av sju elever fra tre ulike klasser, som alle gikk sitt siste år på videregående skole, på studieretninger som gir generell studiekompetanse (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017: 31). Elevene ble rekruttert av lærerne sine, og utvalget har spredning i skoleresultater. Elevene fikk tre tekster i ulike sjangre, som alle var knyttet til samme tema; kjøttforbruk. Tekstene er hentet fra internettsidene: Framtiden i våre hender, matprat.no og Sophie Elise Isachsens blogg (ibid.). Grunnet plassmangel går jeg ikke nærmere innpå tekstenes innhold. Tekstene har ulike kvaliteter og mangler, og er valgt for å få et nyansert inntrykk av hvordan elever velger ulike tekster (ibid.).  

Bilde hentet her

Sentrale funn

For en bedre oversikt over sentrale funn, velger jeg å sette opp en liste: 
(Blikstad og Foldvik, 2017: 37-36)

• De færreste av elevene vurderer tekstene grundig på eget initiativ, dvs. at de kun utøver kritisk literacy når de får konkrete spørsmål knyttet til troverdighet og intensjoner. 
• De færrest av elevene har klare strategier for hvordan vurdere tekst som faglig kilde. Dette tyder på lite fokus på vurdering av tekster i tidligere skolegang. 
• Elevene er mer opptatt av hva som står i teksten, enn hvem som står bak teksten. 
• Elevene møtte tekstene med ulike krav til tekstene, eks. med andre krav til Isachsen som avsender enn Matprat. 
• Elevene er opptatt av fakta, med en anseelse av fakta som ensbetydende med kunnskap. De har dermed ikke behov for å undersøke om faktaene stemmer, og anser tekstenes faktafremstillinger som objektive.

Undersøkelsen viser «[...] et gap mellom hva slags kompetanser elevene skal være utstyrt med ifølge gjeldende læreplan, og hva de faktisk gjør når de vurderer tekster» (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017: 37). Til tross for at det er evnen til å kontrollere teksters innhold og teksters avsender som er sentrale når de vurderer tekstene, har elevene i liten grad denne evnen (ibid.: 38). Med utgangspunkt i funnene fra forskningsintervjuene av elevene, vil jeg trekke fram et sentralt sitat som jeg tenker er oppsummerende og konkluderende:

Hvis vi vil at elevene skal utvikle kritisk literacy, må vi vise elevene hvordan man stiller spørsmål til tekster. Ikke bare om hva som står der, men om alt som er utelatt. Ikke bare om hvilke fakta teksten inneholder, men hva slags premisser de bygger på. Ikke bare om hvem som står som avsender av teksten, men hva denne avsenderen faktisk står for. Kort sagt må vi må gå inn i hvordan ulike tekster skaper og opprettholder ulike virkelighetsbilder (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017: 38)

I dette sitatet ser vi hva forfatterne mener man som lærer i norskfaget har i oppgave å gjøre, for å utvikle elevers kritisk literacy-kompetanse. Forfatterne sier «hvis vi vil at elevene skal utvikle kritisk literacy», som et retorisk spørsmål. Som jeg tidligere har nevnt, er utviklingen av elevers kritisk literacy-kompetanse eksplisitt nevnt i Kunnskapsløftet i både lesing som grunnleggende ferdighet og i digitale ferdigheter. Å utøve elevers kritisk literacy-kompetanse er altså vår oppgave som lærere.

Bilde hentet her

Artikkelens relevans for emnet

I emnebeskrivelsen til NORD2600 står det blant annet at «emnet tar utgangspunkt i ulike aspekter ved literacy-begrepet og kretser rundt produksjon, forståelse og vurdering av ulike tekster» (NTNU, u.d.). Artikkelen «Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?» har en eksplisitt relevans for emnet NORD2600, da det tar for seg kritisk literacy, som er et av flere aspekt ved literacy-begrepet. Den har også relevans for emnet, da den kretser rundt både produksjon, forståelse og vurdering av ulike tekster, her med tekster på internett i hovedfokus. Artikkelen jeg har valgt står ikke på pensumlista, men jeg synes den gjerne kunne stått i pensumlista vår. I pensumboka Literacy i skolen nevnes kritisk literacy eksplisitt, som er det sentrale for denne artikkelen, som én av flere typer literacy. Denne artikkelen ser jeg på som en utdypning og forlengelse av det Blikstad-Balas allerede har beskrevet kritisk literacy som i Literacy i skolen. Artikkelen ser kanskje enda mer på hvilken betydning kritisk literacy har for norskfaget, enn i boka Literacy i skolen.

I tillegg omfatter artikkelen forskningsintervjuer som undersøker elevers kritisk literacy-kompetanse. Dette synes jeg var spennende lesning. Forfatterne i artikkelen peker særlig på hvordan og hvorfor lærere bør og skal utvikle elevers kritisk literacy-kompetanse, med utgangspunkt i funnene av forskningsintervjuene. Forskningsintervjuene viser til reelle elever og deres vurderinger av internettekster, noe som både er relevant og interessant, siden det kan knyttes til våre praksiserfaringer og til utfordringer vi i jobben som lærere kan møte på. Da flesteparten som tar emnet NORD2600 er kommende norsklektorer, er denne artikkelen altså både relevant i literacy-perspektiv og i et pedagogisk perspektiv. Som tidligere elev har jeg selv lite erfaringer med undervisning i kritisk-literacy-kompetanse. For å lære bort hvordan vurdere tekster, må man som lærer selv ha et bevisst forhold til hvordan man vurderer tekster. Erfaringsmessig har jeg hatt lærere som har fortalt meg at «wikipedia er ikke en god kilde», men som ikke forklarte hvordan man kan vurdere om kildene man finner er «gode» eller «dårlige».  Som nevnt er det å foreta en selvstendig, kritisk vurdering av tekster et mål i Kunnskapsløftet, og det er helt nødvendig for å kunne forholde seg til vår omfattende og tekstliggjorte verden.

Kildeliste:

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget

Blikstad-Balas, M. og Foldvik, M. C. (2017). «Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?». Hentet. 08.10.18 fra:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59766/Norskl%25C3%25A6raren4.2017_Blikstad-BalasFoldvik.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (ukjent datering). Nord2600 – Norsk som literacy-fag. Hentet 09.10.18 fra:

https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD2600#tab=omEmnet

Utdanningsdirektoratet (u.å) Lesing som grunnleggende ferdighet. Hentet 09.10.18 fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/god-leseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/lesing-som-grunnleggende-ferdighet/