Mot et moderne norskfag
Norsk skole har utviklet seg i stor grad de siste årene. Den tekstkulturelle utviklingen har skutt fart med innføringen av digital teknologi. Bruken av datamaskin, smarttelefoner, Internett og nettbrett har ført til radikale endringer i hvordan man bruker tekster, det vil si hvordan man leser, produserer og distribuerer tekstene. Vi ser at digital lesing og skriving har blitt det normale her i landet (Rogne, 2008, s. 1). Dette er et resultat av en samfunnsutvikling med økende teknologi og globalisering. En utvikling som vi ser skolen prøver å komme i møte.
I dette blogginnlegget skal jeg se på Magne Rognes artikkel "Mot eit moderne norskfag - tekstomgrepet i norskplanane" og gjøre rede for innholdet i artikkelen, hva den søker svar på, samt hvilke funn artikkelen lanserer med blikk på det teoretiske og empiriske grunnlaget som funnene hviler på. Jeg skal videre drøfte hvordan artikkelen er relevant for emnet Norsk som literacy-fag sett i lys av Marte Blikstad-Balas.
Artikkelen starter med en gjennomgang av selve tekstbegrepet i norskfaget. Det tradisjonelle tekstbegrepet har tidligere vært knyttet til litteraturvitenskapen og lingvistikken, der en i hovedsak har sett på tekst som et verbalspråklig fenomen (Rogne, 2008, s. 1). "Men særleg i møtet med den digitale tekstkulturen kan dette tekstomgrepet virke snevert, sidan ein her ofte kan finne til dømes skrift, lyd, bilete og animasjonar i den same ytringa" (Rogne, 2008, s. 1). I dag snakker vi om tekstbegrepet i utvidet forstand, nettopp fordi tekstbegrepet kan inkludere så mye mer enn bare skrift. At vi nå har nye og flere framstillingsmåter å kommunisere med, er noe som blant annet Gunther Kress kaller for modaliteter (Løvland, 2010, s. 2).
Videre i artikkelen tar Rogne for seg tekstbegrepet i norskfaget gjennom læreplananalyser. Både et diakront og synkront perspektiv ligger til grunn for analysene, og studien har to hovedmålsettinger (Rogne, 2008, s. 3). Gjennom det diakrone perspektivet søker Rogne svar på om norskfaget kan sies å være dynamisk i den forstand at det tar opp i seg tekstkulturelle endringer i samfunnet, særlig knyttet til medier – og kommunikasjonsutviklingen (Rogne, 2008, s. 3). Gjennom det synkrone perspektivet søker han etter å finne ut om dagens norskfag kan sies å ha et hensiktsmessig tekstbegrep i forhold til den funksjonen faget skal ha i dagens skole (Rogne, 2008, s. 3). Norskfaget skal legge til rette for en dialog der elevene både leser og skriver tekster, en slags flervegskommunikasjon og på denne måten bli dannet til å være deltakende samfunnsborgere. Laila Aase (2005, sitert i Rogne, 2008) mener at danningsoppdraget i norskfaget i stor grad handler om å gjøre elevene i stand til å mestre tekstkulturen i vid forstand, gjennom å forstå andre sine tekster og å selv kunne ytre seg.
Artikkelen lanserer noen sentrale funn på de målsettingene som ble nevnt over. Utviklingen av tekstbegrepet i norske læreplaner syner en gradvis aksept for et mer utvida tekstbegrep og på denne måten framstår norskfaget som et dynamisk fag, altså et fag som er i utvikling (Rogne, 2008, s. 21). Likevel ser vi i LK06 en tendens til at digital lesing vektlegges mer enn digital tekstproduksjon, og kravene til tekstproduksjon er ikke i samsvar med utviklingen knyttet til medie- og kommunikasjon i samfunnet generelt (Rogne, 2008, s. 21). I norskfaget skal elevene mestre den moderne tekstkulturen gjennom opplevelse, refleksjon og analytisk arbeid. Derfor er det viktig å ha et hensiktsmessig tekstbegrep som utvikler seg i takt med samfunnet. De funnene som artikkelen lanserer på dette punktet er at norskfaget har et stykke igjen før det kan sies å fungere i samsvar med funksjonen faget skal ha i dagens skole, nemlig et dannings- og kommunikasjonsfag (Rogne, 2008, s. 21). Fordi Rogne i denne artikkelen fokuserer på norske læreplaner vil jeg si at funnene hviler på et teoretisk grunnlag. I tillegg vil nok også funnene hvile på et empirisk grunnlag fordi artikkelforfatteren har jobbet i norsk skole og har nok i praksis erfart mye av det han presenterer i artikkelen.
I artikkelen er det snakk om tekstbegrep og en digital utvikling som har ført til nyere måter å snakke om tekst på. Dette er et sentralt poeng innenfor literacy-feltet og vi kan derfor begrunne at artikkelen er relevant for emnet Norsk som literacy-fag. Artikkelen inkluderer også andre relevante begrep knyttet til literacy, blant annet kritisk literacy. Marte Blikstad-Balas (2016) snakker om literacy som det å skape mening ved hjelp av ulike tegn i egne og andres tekster. I et utvidet syn vektlegges det at det er mange ulike måter å skape mening på og at språk og tekst alltid vil være en del av en sosial kontekst (Blikstad-Balas, 2016, s. 15.). Literacy innebærer både lesing og skriving, noe som også er sentralt innenfor LK06 som grunnleggende ferdigheter. Dagens norskfag er på mange måter moderne, og vi snakker gjerne om literacy i den digitaliserte hverdagen.
Særlig har digitalisering av tekst ført til endrete maktforhold mellom forfatter og leser (Blikstad-Balas, 2016, s. 57). I dag er det svært lett å produsere tekster som er tilgjengelig for et stort publikum, for eksempel en blogg på internett. Norges største blogger per dags dato, Anna Rasmussen, også omtalt som Mamma til Michelle, når fram til flere ti tusener av mennesker daglig. Vi ser at bloggerne har umåtelig stor makt i dagens samfunn. At flere og flere mennesker kan publisere og bli hørt på Internett, har ført til at nye sjangre oppstår (Blikstad-Balas, 2016, s. 57).
I sammenheng med at bloggere når fram til mange mennesker, har også leseren stor betydning for selve tekstproduksjonen. I form av kommentarer og tilbakemeldinger blir leseren en deltaker i denne tekstpraksisen (Blikstad-Balas, 2016, s. 58). Dette er noe som vi i Norsk som literacyfag-emnet lærer en del om. Vi skal på denne bloggen både skrive blogginnlegg og kommentere på andres innlegg. Å lære om aktuelle tekstpraksiser slik som blogg tror jeg er viktig i dagens samfunn fordi store deler av menneskers hverdager foregår på Internett og det er der mange får og gir informasjon.
Artikkelen "Mot eit moderne norskfag" kan framstå som et bidrag til å gjøre norskfaget mer moderne. I LK06 er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene. I norskfaget har jeg erfart at det å gi respons på både egne og andres tekster er en viktig del av skriveprosessen og det å kanskje kunne gjøre dette med for eksempel en blogg vil jo være en god mulighet til å få integrert flere av de grunnleggende ferdighetene som blant annet digitale ferdigheter samt lesing og skriving. Likevel er det viktig å ha i bakhodet å være kritisk til det som står på Internett. Dette er noe som Blikstad-Balas blant flere omtaler som kritisk literacy. Kritisk literacy handler om å forholde seg kritisk til de premissene som er realisert i ulike tekster (Blikstad-Balas, 2016, s. 29). Dette gjelder ikke bare på Internett, men også i andre typer tekstpraksiser.
Rogne (2008) mener i sin artikkel at norskfaget ikke helt fungerer i samsvar med den funksjonen som faget skal ha i dagens skole på den måten at digital lesning vektlegges mer enn digital tekstproduksjon. Det bør være en lik vekting av disse grunnleggende ferdighetene for at norskfaget i sin helhet skal oppfylle kravene som stilles om å være et dannings- og kommunikasjonsfag. Tekstbegrepet slik vi snakker om det i dag, har endret seg og omfatter så mye mer enn det det gjorde da tidligere læreplaner var gjeldende. Vi benytter oss stadig av flere ulike modaliteter i arbeidet med tekstlesing og tekstproduksjon. Det blir spennende å se hvordan norskfaget ser ut etter at den nye læreplanen av 2020 trer i kraft, og hvordan jeg som framtidig norsklærer vil arbeide med norskfaget. Særlig blir det interessant å se om tekstbegrepet har endret seg og om vi i framtiden kanskje har nyere måter å bruke tekst på. Samfunnet utvikler seg hele tiden, og jeg har tro på at norskfaget også vil fortsette å gjøre det.
Referanser:
Blikstad-Balas, M. (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Kalleberg, K. (2012) Grunnleggende ferdigheter i norskfaget [digitalisert bilde]. Tilgjengelig fra:
https://fagsnakk.no/norsk/grunnleggende-ferdigheter-norskfaget/ (Hentet: 09.10.18).
Klouman, C. (2015) Digitalisering 2.0 [digitalisert bilde]. Tilgjengelig fra: http://www.cw.no/artikkel/sosiale-medier/digitalisering-20 (Hentet: 09.10.18)
Løvland, A. (2010) Multimodalitet og multimodale tekster. Tidskriftet viden om Læsning nr 7, s. 1-5. Tilgjengelig fra: https://www.videnomlaesning.dk/media/1607/anne-lovland.pdf (Hentet: 06.10.18)
Rogne, M. (2008) Mot eit moderne norskfag - Tekstomgrepet i norskplanane. Acta Didactica Norge, 2(1), s. 1-24. Tilgjengelig fra: https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1021/900 (Hentet: 01.10.18).
Skrevet av Sandra Isaksen Grøtheim 🤗
Hei Sandra!
SvarSlettJeg synes at du har skrevet et godt blogginnlegg med gode formuleringer og god struktur. Du innleder innlegget på en god og oversiktlig måte med å aktualisere det du skal diskutere i teksten. Kanskje du kunne ha knyttet de to første avsnittene sammen til én innledning? Jeg tror det hadde passet fordi du først aktualiserer og så sier hva du skal diskutere gjennom teksten. Ellers er det fint at du linker til andre nettsider og bruker bilder som illustrasjoner. Dette viser god mestring av bloggsjangeren, og på denne måten knytter du ulike modaliteter sammen. Du viser her at du selv kommuniserer med et utvidet tekstbegrep. Videre skriver du om artikkelen og dens funn. Du kunne eventuelt definert «diakront» og «synkront» perspektiv. Jeg synes likevel begrepene fungerer godt i teksten, fordi du bruker det i en sammenheng som jeg tror vil «hjelpe» en eventuell leser som ikke har kjennskap til begrepene, å forstå hva begrepene innebærer. I slutten av det avsnittet der du snakker om LK06 og tekstbegrepet savnet jeg en kilde eller en understreking av at dette er dine egne tanker. Det er uansett gode refleksjoner og det utvidete tekstbegrepet ses i en større sammenheng ved å knytte det til demokratisk deltakelse. Jeg merket at du skrev «artikkelen» flere ganger i avsnittene uten å introdusere artikkeltittel i samme avsnitt. Det kan godt hende at dette er helt greit, men jeg pleier å skrive artikkelnavnet for hvert nytt avsnitt. Det er ikke sikkert dette har noe å si, men jeg tenkte å nevne det så kan du om de andre kommentarene sier noe om det samme.
Når det gjelder tegnsetting, savner jeg noen komma. Jeg ville brukt komma mellom de to helsetningene etter «utviklingen...» i 6. avsnitt og det samme gjelder for setningsperioden etter «dette er et sentralt poeng...» i 7. avsnitt. I siste setning i 6. avsnitt ville jeg brukt komma etter den tematiserte leddsetningen «fordi Rogne...». I tillegg ville jeg brukt «siden» heller enn «fordi». Siste setning i avsnittet blir noe kronglete å lese, kanskje det er fordi du bruker «nok» to ganger. Forslag til endring: «... jobbet i norsk skole og trolig/sannsynligvis har erfart mye av det han presenterer i artikkelen i praksis.» Ellers er det fint at du skriver om blogg og at dette er en sjanger og kommunikasjonskanal som viser et utvidet tekstbegrep. Du viser også gode refleksjoner omkring din rolle som lærer og hvordan du eventuelt ville brukt blogging. Jeg la ellers merke til at du bruker fagbegrep som tekstpraksiser på en god måte. Avslutningsvis har du en god oppsummering og noen tanker om fremtidens norskfag og deg selv som lærer.
Alt i alt er dette et svært godt blogginnlegg. Fortsett sånn!
Hei Sandra!
SvarSlettJeg synes dette er et veldig interessant blogginnlegg, som jeg tenker er svært relevant for oss som framtidige lærere. I innledningen din kommer det tydelig fram hva det er du skal snakke om i innlegget ditt. Har det likevel vært mulig å slå sammen det første og det andre avsnittet? Tenker disse vil fungere godt sammen siden du i andre avsnitt snakker om hva du skal drøfte i teksten osv. Videre er redegjøringen din av artikkelen veldig godt skrevet, og du får tydelig fram de viktigste synspunktene til Rogne. I drøftingsdelen viser du hvordan teksten er relevant for literacy-faget med bl.a. å trekke inn boka Literacy i skolen. Selv om du i hovedsak benytter deg av denne boka for å vise relevansen til artikkelen, lurer jeg på om det også er andre kilder du kan henvise til? Er det noen andre artikler på pensum som tar for seg lignende problematikk? Ellers synes jeg du er flink til å sette artikkelen opp mot dine egne tanker og refleksjoner som lærerstudent. Jeg likte særlig godt måten du brukte blogg som eksempel på å vise til det endrete maktforholdet mellom leser og forfatter. Flott! Avslutningen din er oppsummerende og du kommer med egne tanker omkring hvordan den nye læreplanen blir.
Selv om jeg synes at blogginnlegget har et gjennomgående godt språk, er det noen setninger som ble litt lange fordi de består av flere leddsetninger. For eksempel andre setning i nest siste avsnitt. Her bruker du konjunksjonen og for å legge til mer informasjon (mangler komma før konjunksjonen og). Likevel kan et tips være å korte ned denne setningen til to kortere setninger. Dette vil gjøre det lettere for leseren. Da kan du for eksempel skrive; ”I norskfaget har jeg erfart at det å gi respons på både egne og andres tekster er en viktig del av skriveprosessen. Blogging vil være en god mulighet til å få integrert de grunnleggende ferdighetene som blant annet digitale ferdigheter samt lesing og skriving”. Alt i alt vil jeg si at dette er et veldig bra skrevet blogginnlegg. Fokuser på disse tilbakemeldingene i videre arbeid med teksten, så vil teksten bli enda bedre. Stå på videre!
Hei Sandra!
SvarSlettDu har skrevet et flott blogginnlegg der du har tatt for deg Rognes artikkel om norskfagets utvikling. Godt jobbet! Jeg synes det er fint at du starter blogginnlegget med å kontekstualisere artikkelen du har valgt, da det gjør at jeg som leser blir nysgjerrig og ønsker å lese videre. Videre presenterer du artikkelen på en ryddig og strukturert måte, som gjør det enkelt å henge med i teksten. Jeg synes det er bra at du bruker både direkte sitat, men også parafrasering for å formidle artikkelens innhold. At du også eksplisitt sier hvilket grunnlag funnene er baser på, gjør artikkelens innhold enda klarere.
Artikkelen til Rogne presenterer et interessant tema som er svært relevant for oss som fremtidige norsklærere, og jeg synes du reflekterer over dette på en god måte når du trekker inn egne erfaringer fra norskfaget og arbeid med tekst som du har møtt i høyere utdanning. Du har brukt Blikstad-Balas sin bok som kilde for å trekke paralleller mellom artikkelen til Rogne og NORD2600, noe du gjør godt. Samtidig kunne det vært interessant å dra inn andre pensumtekster for å understreke relevansen, eller se den fra en annen vinkel? I det siste avsnittet av teksten ville jeg nevnt artikkelens tittel, noe som sikkert ikke er nødvendig, men det gjør at man leser siste avsnitt med tittelen i bakhodet – og kanskje dermed husker den bedre. Ellers savner jeg en kilde i slutten av avsnitt 5 der du snakker om LK06, eller er dette dine egne refleksjoner? Alt i alt har du gjort et godt stykke arbeid, og skrevet et innlegg som både er informativt og interessant, men dersom du bruker kommentarene jeg har kommet med er jeg sikker på at teksten kan bli enda litt bedre. Dette blir supert!