Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner
Som lærerstudent søker jeg å finne ulike tilnærminger til arbeid med skjønnlitteratur, gjennom lesningen av tekster innenfor fagdidaktikk. Det er interessant for meg å se hvordan ulike tilnærminger og teorier kan påvirke læreres undervisning som igjen har mye å si for elevenes læring. Sentrale spørsmål blir derfor hvordan teoretiske perspektiv og tilnærminger til for eksempel litteraturarbeid, kan bidra til at jeg som fremtidig lærer kan forbedre min undervisning. Jeg vil i denne teksten ta for meg en review-artikkel gjennom å gjøre rede for dens innhold og sentrale påstander og funn. Videre vil jeg drøfte hvordan artikkelen er relevant for emnet NORD2600.
Rødnes (2014) skriver i sin artikkel «Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner», at det ikke er opplagt hvordan arbeid med skjønnlitteratur i norskfaget skal foregå. Metoder og organisering for dette i klasserommet, avhenger blant annet av læreren. I norsk skole har litteraturarbeid ofte vært gjennomført basert på erfaringsbaserte og/eller analytiske tilnærminger til tekster (Rødnes, 2014:1). Førstnevnte tilnærming kan knyttes til resepsjonsteori og reader-response-teori gjennom dets fokus på leserens erfaringer. Den analytiske tilnærmingen er tekstorientert og knytter analytiske konturer som virkemidler til teksten, samt søker å sette teksten i litteraturhistorisk sammenheng (Rødnes, 2014:2). Det er likevel viktig å påpeke at analytisk arbeid er mer enn dette; det handler om å tilegne seg et språk til å samtale om tekst som leseren kan bruke dette for å begrunne tolkninger av teksten (Rødnes, 2014:7-8).
Gjennom sin review-artikkel ønsker Rødnes å bidra til kunnskap om de to nevnte tilnærmingene til litteraturarbeid. Hun danner en oversikt over en rekke fagfellevurderte artikler om studier basert på kvalitative empiriske undersøkelser av litteraturarbeid i ungdomsskoler og videregående skoler i Skandinavia (Rødnes, 2014:2-3). Stort sett har studiene generert empiriske data gjennom klasseromsobservasjon, intervjuer med elever og lærere og elevtekster. Ifølge Rødnes var det vanskelig å skaffe oversikt da det var manglende systematisk registrering med søkeord i de forskjellige artiklene (Rødnes, 2014:3). I tillegg opplever hun at det er få studier som direkte fokuserer på elevers litteraturarbeid i en analytisk tilnærming (Rødnes, 2014:7).
Videre presenterer Rødnes en rekke studier som kan knyttes til erfaringsbaserte og analytiske innganger til litteratur. Hun presenterer generering av empiriske data og redegjør for forskernes konklusjoner og didaktiske implikasjoner (Rødnes, 2014:3-7). Jeg vil nå gjengi noen av de overordnede funnene hun fant ved å se de ulike studiene i sammenheng med hverandre og feltet generelt.
Flere av studiene viser at det å fokusere på kunnskap om teksten virker lite motiverende på mange elever. Bergmans studie viser at det i klassene han studerer, er problematisk for elevene å forstå hvorfor de skal arbeid med litteratur. Bergman selv antyder at dette kan være fordi kunnskapsfokuset om teksten reduserer den estetiske opplevelsen ved litteratur. Heller enn å fokusere på litteraturen i seg selv, brukes den som trening til leseferdighet (Rødnes, 2014:7).
Erfaringsnær lesing kan gjøre tekstene mer tilgjengelige og kanskje dermed virke motiverende på litteraturarbeidet. Flere studier viser dette, og forskerne inkluderer elevers identitetsutvikling, elevenes opplevelse at de kjenner seg igjen i teksten og elevenes bruk av egne erfaringer (Rødnes, 2014:6). For eksempel så Penne på hvordan elever skaper mening, selvforståelse og identitet gjennom å bruke egne erfaringer i møte med tekst (Rødnes, 2014:4). Leserorientert lesing kommer likevel til kort og det er derfor behov for språklig bevisstgjøring og redskaper for å samtale om tekst (Rødnes, 2014:11).
Rødnes hevder videre å se en sammenheng mellom at flere av forskernes funn handler om at tekstforståelse utvikles gjennom motsetninger (Rødnes, 2014:11-12). Smidt ser i sin studie på elevers bevegelse mellom regresjonsinteresse og progresjonsinteresse, forstått som gjenkjennelse og utvidelse. Bommarco konkluderer med at betydning og kunnskap skapes i spenningen mellom det kjente og det ukjente. Hvistendahl påpeker at forståelsen av skjønnlitteratur «[...]utvikles i spenningsforholdet mellom fastholdelse, endring og nyskaping.» (Rødnes, 2014:5). Litteraturforståelse kan utvikles i et spennings- eller motsetningsforhold. Som en følge av dette hevder Rødnes at man kan bruke et perspektiv på tekst som viser en bevegelse mellom det personlige og det analytiske. For at elevene skal kunne bevege seg mellom de to dimensjonene blir det viktig at elevene kjenner til ulike leserroller, tekstmøter, analytisk språk og erfaringsnære og analytiske innganger til tekstarbeid (Rødnes, 2014:12).
Avslutningsvis trekker Rødnes frem noen didaktiske implikasjoner og utfordringer. Det er viktig at læreren tilrettelegger for både erfaringsbaserte og analytiske innganger i elevenes arbeid. En didaktisk utfordring vil være om hva som skal avgjøre om læreren begynner med analytisk eller erfaringsnær tekstinngang. Videre er det en utfordring å organisere undervisning som legger til rette for de to perspektivene. For det tredje er det en utfordring hvordan man best mulig kan utvikle elevens metaspråk ved å kombinere perspektivene. Rødnes fremholder at tekst, elever og målet med tekstarbeidet er avgjørende for valg av og arbeid med tekstinnganger (Rødnes, 2014:14).
Rødnes tar til orde for at erfaringsnære og analytiske tekstinngangene kan kombineres i undervisning. Disse tekstinngangene er relevante i emnet NORD2600 av mange grunner. Dette handler overordnet om hvorfor og hvordan elever skal arbeide med skjønnlitteratur. En av grunnene til dette knyttes til utvikling av literacy-kompetanse. Literacy forstås som «[...]forståelse, tolkning, produksjon og deltakelse - for å kunne bruke både egne og andre tekster i et samfunnsperspektiv.» (Blikstad-Balas, 2016:16). Literacy er en bred kompetanse som rommer kommunikasjon, kunnskapstilegnelse og samfunnsdeltakelse (Blikstad-Balas, 2016:16).
Flere av fagartiklene innenfor «Norsk som literacy-fag» omhandler tekstinngangene som Rødnes viser en oversikt over. Flere av forskerne i Rødnes` forskningsoversikt, påpeker at det ikke er tilstrekkelig å kun inkludere lesernes erfaringer i litteraturarbeid, da dette kommer til kort. Penne påpeker i «Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv»at alle tekster, spesielt litterære tekster, krever metabevissthet og diskursiv forforståelse for at leseren skal skape mening (Penne, 2013:42). Videre hevder hun at leserorientert arbeid med litteratur trolig vil fungere godt for de «...elevene som kommer til skolen allerede innkodet i bøkenes verden.» (Penne, 2013:43). Dette gjelder langt fra alle elever i norsk skole.
Rosenblatt avviser leserorientert som didaktisk mål, da elevene skal tolke en tekst på et gitt metabevisst nivå (Penne, 2013:46-47). Ifølge Penne må elevene holde tilbake sitt eget syn frem til man har prøvd å se andres perspektiv, for å lære å tolke tekster (Penne, 2013:47). Flere av studiene forklart av Rødnes, kan sies å være knyttet til dette gjennom at de problematiserer erfaringsnær lesing, samt peker på utfordringer ved leserorientert lesing. For eksempel peker Smidt på at litterære samtaler, hvor det kjente og det ukjente inkluderes, både kan hjelpe elevene henimot ny interesse og innlevelse, men samtidig skape frustrasjon og tekstavvisning (Rødnes, 2014:5).
Flere av Rødnes` studier i oversiktsartikkelen ser verdien av erfaringsnær leserrorientering. Hvistendahl (2000) finner i sin studie at elever med minoritetsspråklig bakgrunn er mest fortrolige med arbeid med realistisk litteratur, fordi de kan kjenne igjen aspekter og knytte det til egne opplevelser som oppvekst utenfor Norge. Hvistendahl hevder at måten elevene bruker gjenkjennelse på, sier noe om deres forståelse av virkeligheten (Rødnes, 2014:5). Med dette virker det som forskeren har et positivt syn på å knytte elevenes erfaringer inn i litteraturarbeid. Skaftun trekker frem det å la elevene bruke sine tidligere erfaringer i møte med oppgaver i skolen, som et mål for den faglige utviklingen (Skaftun, 2015:6). Han henviser til Vygotskijs begrep «den nærmeste utviklingssonen» som viser møtet mellom det erfarte og det nye. Dette kan minne om Rødnes` konkluderende forslag om at erfaringsnær og analytiske tekstinnganger kan fungere sammen for å skape et rom mellom det man har erfart og kjenner og det nye man skal erfare i møtet med analytiske verktøy for arbeid med litteratur.
Rødnes trekker frem en situasjon som viser sammenhengen mellom det erfarte, her forstått som umiddelbar tekstrespons, og det nye som i denne sammenhengen er en mer analytisk forståelse. Hun viser til Skarðhamar (2005) som eksemplifiserer med
[...]en student som sier «Jeg blir så sint på den dama!» om moren i en tekst av Hanne Østavik. Studenten blir stilt spørsmålet: Hva er det Ørstavik gjør, som får leseren til å bli så sint? På denne måten danner det umiddelbare engasjementet utgangspunkt for videre arbeidet med teksten (Rødnes, 2014:14).
Personlig synes jeg dette godt illustrerte hvordan man kan bruke både erfaringsnære og analytiske innganger skjønnlitteratur i skolen. Jeg er enig i Rødnes` konklusjon om at tekstinngangene kan kombineres og synes dette eksempelet viser det godt.
Mange fagartikler og review-artikler farges av forfatterens syn og perspektiv. Blant annet gjorde Rødnes et utvalg av studier og artikler som skulle inkluderes i og ekskluderes fra review-artikkelen. I tillegg skrev hun noe mer i oppsummeringen om analytiske tilganger til tekst, samtidig som dette var noe hun mente det manglet forskning på. Hun viste til sin egen artikkel som et eksempel på en studie som undersøker «[...] mer spesifikt hvordan elever aktivt tar i bruk analytiske begreper[...]» (Rødnes, 2014:10).
Rødnes finner i sitt arbeid med review-artikkelen at det er lite oversikt over analytiske og erfaringsnære tekstinnganger. Hun forklarer et bredt utvalg studier og deres funn, før hun kobler sammen og ser at flere av funnene viser at tekstforståelse kan utvikles gjennom motsetninger og spenninger. Som en videreføring av dette foreslår hun at man kan bruke dette ved å legge til rette for at elever skal utvikle tekstforståelse gjennom ulike erfaringsbaserte og ulike analytiske innganger (Rødnes, 2014:12). Disse tekstinngangene og tilnærmingene til arbeid med skjønnlitteratur i norskfaget, kan nyttes til flere av pensumartiklene i emnet NORD2600. Blant annet vektlegger Skaftun verdien av skolearbeid med utgangspunkt i elevenes erfaringer, mens Penne ser nødvendigheten av å bruke analytiske verktøy i tekstarbeid.
Kildeliste
Blikstad-Balas, M. (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Edmentum.blog, [The Five Pillars of Reading] Breaking Down the Elements of Successful Literacy Instruction. Tilgjengelig fra: http://blog.edmentum.com/five-pillars-reading-breaking-down-elements-successful-literacy-instruction (Hentet: 10.10.18)
Penne, S. (2013) Skjønnlitteratur i skolen i et literacy-perspektiv, i D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, Oslo: Cappelen Damm, s. 43-54.
Rødnes, K. A. (2014) Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner, Acta Didactica Norge, 8 (1), s. 1-17. Tilgjengelig fra: https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1097/976(Hentet: 07.10.18)
Skaftun, A. (2015) Leseopplæring og fagenes literacy, Nordic Journal of Literacy Research, vol 1, s. 1-15. Tilgjengelig fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr/article/view/170(Hentet 10.10.18)
- Skrevet av Pernille Jørgensen
Du har skrive eit veldig interessant blogginnlegg om Skandinavisk forsking og dei didaktiske implikasjonane som oppstår rundt skjønnlitteratur i klasserommet. Du gjer artikkelen aktuell for deg og oss andre studentar gjennom å skrive litt om motivasjonen din for artikkelvalet, noko som var interessant. Blogginnlegget er veldig godt strukturert med gjennomgåande korrekt kjeldeføring. Du skapar gode avsnitt med god inkludering av både fagartikkel og pensumlitteratur frå faget, som gjer blogginnlegget interessant i seg sjølv, i tillegg til at det vekker interesse for litteraturen du har bruk som kjelder. Drøftinga i blogginnlegget er svært bra, og du viser god refleksjon med argument for og mot lesarorientering og andre inngongar til skjønnlitteratur i skulen og får bra fram dei didaktiske implikasjonane av dette.
SvarSlettTeksten er litt lang, men innhaldet er veldig bra. Er det nokre stadar du kan kutte ned litt, for eksempel nokre eksempel eller punkt? Nokre andre forslag er om det kanskje går an å bruke litt mindre sitat og heller parafrasere, eller kanskje treng du ikkje vise samanhengen mellom det erfarte og det analytiske? Elles er det ein svært god tekst du har skrive, med godt val av fagartikkel som du har knytt til emnet på ein oversiktleg og tydeleg måte som kan vekke gode refleksjonar hos lesaren. Bra jobba!
Hei Pernille!
SvarSlettDette var et godt blogginnlegg. Du har en god innledning, og jeg liker at du beskriver hvordan tematikken er interessant for deg som lærerstudent. Dette gir det et personlig preg, noe som er fint i et blogginnlegg. Generelt er det et strukturert blogginnlegg, med god flyt i teksten og et godt språk. Du har en fin lengde på avsnittene dine. Det er også et godt valg å ta for seg de overordnede funnene. I beskrivelsen av funnene er du tydelig og konsis. Dette er veldig bra, særlig siden det er en god del funn du trekker fram. Artikkelen du har valgt er svært interessant, og det er en tematikk som er meget relevant for oss som kommende norsklærere. Du drøfter funnene og artikkelens relevans for emnet gjennomgående godt. Samtidig har du valgt gode pensumartikler du knytter opp mot artikkelen din.
Noen kommentarer:
I tillegg til det du allerede har skrevet i innledningen, hadde det vært fint om du kunne ha aktualisert tematikken i større grad. For eksempel: hvorfor er det interessant å se på ulike tilnærminger til arbeid med skjønnlitteratur i skolen? Er det like opplagt at vi skal ha skjønnlitteratur i skolen, og hvorfor er det ikke så opplagt hvordan arbeid med skjønnlitteratur i norskfaget i skolen skal foregå? (som du senere sier). Er det noe dagsaktuelt eller en pågående debatt som aktualiserer hvordan eller hvorfor man skal arbeide med skjønnlitteratur i norskfaget? Påvirker Kunnskapsløftet det teoretiske handlingsrommet til læreren (med vekt på skjønnlitteratur)? Dette er bare noen forslag.
Avsnittet du trekker inn literacy-begrepet er for meg noe uklart. Det er flott at du definerer hva literacy forstås som og hva literacy-kompetanse innebærer, men du sier ikke eksplisitt hvordan/hvorfor skjønnlitteratur er en del av literacy-kompetanse. Det hadde vært fint med en kommentar eller to om dette.
Teksten din er litt lang, og jeg ville ha gått gjennom teksten for å se hva som kan kuttes ned. Hva med å slå sammen setninger eller kutte ut noe du ikke går særlig innpå? Eller kuttet ned eksempler? Kunne du ha kortet ned og eventuelt slått sammen avsnitt 5 og 6?
Ellers hadde det vært interessant å høre mer av dine personlige tanker rundt det å arbeide med skjønnlitteratur i skolen og til de ulike inngangene erfaringsnær og analytisk. Er det noe du opplever som utfordrende?
Alt i alt svarer dette blogginnlegget svært godt på bloggoppgaven. Det er en god gjennomgang av artikkelen, som viser tydelig at du har jobbet med dette.
Hei!
SvarSlettDu har skrevet et godt blogginnlegg med Rødnes sin artikkel som utgangspunkt. Jeg synes det er fint at du starter innlegget med en kort refleksjon rundt skjønnlitteraturens relevans for deg som fremtidig lærer, da det viser at du evner å sette artikkelen du presenterer inn i en kontekst. Flott! Videre gir du en fin redegjørelse av hva temaet i Rødnes sin artikkel er, jeg synes det er bra at du først snakker om hvilke metoder Rødnes har brukt for å svare på forskningsspørsmålet i artikkelen, før du deretter går dypere inn på Rødnes sine funn. En slik struktur gjør at det er lett å henge med i teksten, noe som er positivt for leseropplevelsen.
Når det gjelder siste del av innlegget der oppgaven var å relatere artikkelen til faget NORD2600, synes jeg du har gjort en god jobb. Du henviser til flere pensumtekster, for deretter å trekke paralleller mellom disse og Rødnes sin artikkel. I avsnittet der du trekker inn Blikstad-Balas kunne det vært mer eksplisitt forklart hvorfor temaet er literacy-relevant, da det foreløpig fremstår noe uklart. Det hadde ellers vært interessant om du kom med dine egne refleksjoner rundt temaet, da hvordan man skal gripe an skjønnlitteraturen i klasserommet er en utfordring for oss som fremtidige norsklærere.
Teksten er noe lang. For å korte ned kan du forsøke å parafrasere i stedet for å bruke direkte sitat, slik at du sparer noen ord. Eventuelt se om det er noen avsnitt som kan skrives om, eller slås sammen. Som du ser er det noen grep du kan gjøre for at teksten din blir enda bedre, men til syvende og sist er dette et godt strukturert og informativt blogginnlegg. Du har gjort en god jobb, Pernille!