Norsk som skolefag og nordisk som universitetsfag - utvikler universitetsfaget seg i takt med skolefaget?
Som tidligere elev har jeg hatt flerfoldige timer med norsk helt fra barneskolen til og med siste året på videregående. Da jeg som attenåring bestemte meg for å studere lektorutdanningen med nordisk som hovedfag, kan man skjønne at interessen for norsk var stor. Mitt favorittfag på grunnskolen og videregående var norsk. Det var et fag som jeg hadde mye kunnskap i, og som jeg samtidig kunne utfordre meg selv i. Da jeg begynte å studere på universitetet var det nye emner innenfor nordisk som universitetsfag som ventet, og et av de første disiplinemnene var Nord1108. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere over forholdet mellom det disiplinfaglige nordiskemnet Nord1108 – Nordisk litteraturhistorie og skolefaget norsk.
Først anser jeg det som hensiktsmessig å gå nærmere inn på hva skolefaget norsk er og hva det disiplinfaglige nordiskemnet Nord1108 er. Skolefaget norsk er et obligatorisk fag i grunnskolen og videregående skole. Gjennom faget skal elevene få kunnskaper i både muntlig og skriftlig sider ved det norske språket, og det inkluderer både bokmål og nynorsk (Utdanningsdirektoratet, 2013). Elevene kan selv velge hvilket mål de vil ha som hovedmål. Nord1108 er et kunnskapsområde som skal gi oversikt over norsk og nordisk litteratur, satt inn i sin historiske sammenheng (NTNU, 2018). Gjennom arbeidet med utvalgte litterære tekster skal studentene lære å forstå disse i et historisk perspektiv og som historiske fenomener.
Litteraturhistorie møter vi både i det disiplinfaglige emnet og i skolefaget norsk. Torill Steinfeld (2005) beskriver begrepet litteraturhistorie. «Å skrive litteraturhistorie har derfor blitt forstått som å hente fram og velge ut, vekte og vurdere, ordne, beskrive og kontekstualisere et representativt tekstkorpus som kan innordnes i et historisk forløp og leses som en historie om et folks kulturelle utvikling og indre liv» (Steinfeld, 2005, s. 52). I lys av dette kan man se en sammenheng mellom litteraturhistorie og kulturforståelse. Litteraturen skildrer ofte kulturen verket ble til i. Det folkelige og det hjemlige har blitt høyt verdsatt i norsk litteraturhistorie. Folkedikting, folkekunst og folkeminne er flere begrep som har sine sentrale plasser innenfor litteraturhistorien (Steinfeld, 2005, s. 53). Det fremmede står som kontrast mot det hjemlige, og spenningen mellom det fremmede og det hjemlige har vært et ømt tema gjennom tidene (Steinfeld, 2005, s. 54).
Både i disiplinemnet og skolefaget har en vanlig framstilling av litteraturhistorien vært organisert etter prinsipper om forrang for nasjonallitteraturen, kronologi, periodisering, forfatterskaps – og verkomtale (Steinfeld, 2005, s. 51). Det har vært vanlig å starte norsk litteraturhistorie fra norrøn tid til dagens tid. I emnet Nord1108 fulgte forelesningene en kronologisk framstilling der vi startet med norrøn tid og arbeidet oss fram mot nyere tid. Vi leste hovedsakelig norsk litteratur som enten var blitt til i Norge eller som er skrevet av norskfødte forfattere i utlandet. I praksis observerte jeg at skolefaget norsk hadde samme framstilling, hvor elevene jeg hadde i åttendeklasse begynte å lese ragnarok. En forskjell som jeg merker meg fra Nord1108 og skolefaget norsk, er at i skolefaget norsk leser elevene mange forskjellige utdrag fra litterære verk, mens i Nord1108 leste vi færre, men hele verk.
Skolefaget norsk blir utviklet og reformert i tråd med læreplanverket og internasjonale forestillinger om ferdigheter og kompetanse som hver enkelt person skal oppnå. Vi som skal bli norsklærere og undervise framtidens elever trenger å tilegne oss relevant kunnskap i disiplinemnene, og det er viktig at det vi lærer er i samsvar med skolefaget norsk. Vi skal undervise i framtidens norskfag, men utvikler disiplinemnene i nordisk seg i takt med skolefaget? Er det vi lærer i for eksempel Nord1108 nyttig for det vi skal undervise om i skolefaget norsk?
På universitetet har det vært, og er fortsatt, en todeling innenfor nordisk. På den ene siden språk, og på den andre siden litteratur. I det vi begynner på sjette semester på tredje året på lektorutdanningen i nordisk, skal vi foreta et valg. Vi skal velge hvilken retning vi ønsker å spesialisere oss i: språk eller litteratur. De siste 20 – 30 årene har det foregått en sterk spesialisering og teoretisering i universitetsfaget nordisk, som i liten grad har sitt motsvar i skolefaget norsk (Skaftun, 2010, s. 71). På universitetsnivå blir vi bedt om å ta et valg, men dette skjer ikke i skolefaget norsk. I skolefaget norsk skal elevene lære like mye om språk og litteratur, og delene blir implementert i hverandre. Dette blir tydelig i LK06s kompetansemål etter 10.årstrinn, der det blant annet er et punkt som heter «Språk, litteratur og kultur» (Utdanningsdirektoratet, 2013). Fordi vi skal spesialisere oss innenfor enten litteratur eller språk, blir det naturlig at man får mer kunnskap om for eksempel litteratur enn det man får om språk. Dette kan være et problem når man som ferdigutdannet lærer skal undervise i både litteratur og språk. Jeg anser det som viktig å ha lik mengde kunnskap både i litteratur og språk.
Med innføringen av LK06, har det i skolefaget norsk, blitt større fokus på multimodalitet. Kommunikasjonen i dag foregår på mange ulike måter og gjennom ulike typer tekster (Skjelbred og Veum, 2013, s. 15). I takt med at samfunnet utvikler seg i form av globalisering og teknologi, påvirkes både kommunikasjon, produksjon og resepsjon av tekster (Skjelbred og Veum, 2013, s. 15). Ifølge Skaftun må universitetsfaget nordisk ta inn over seg at det ikke lenger er tilstrekkelig å være et språk – og litteraturfag. I en moderne tid som vi er inne i nå, vil det være viktig å utvikle faget slik at det inkorporerer flere medier og kommunikasjonsformer (2010, s. 72).
I Nord1108 leste vi både skjermbaserte tekster og tradisjonelt trykte tekster. Skolen har et spesielt ansvar for å ruste hver enkelt elev til å mestre både dagens og morgendagens tekstpraksiser, altså sosiale praksiser der skrift inngår (Blikstad-Balas, 2016, s. 46). I dagens digitaliserte samfunn er det derfor viktig at elevene lærer seg å håndtere både tradisjonelt trykte tekster, men også skjermbaserte tekster. Siden mye av elevers og studenters skole – og studiehverdag foregår med økende digitalisering, vil det være viktig å være kritisk til premissene som blir realisert i ulike tekster. Dette kaller Marte Blikstad-Balas, blant flere, for kritisk literacy (2016, s. 29). Skjønnlitteratur har blitt direkte koblet til kritisk literacy. Dette fordi det å lese skjønnlitterære tekster kan utvikle elevenes evner til å ta stilling til andre menneskers holdninger, ideer og perspektiver (Blikstad-Balas, 2016, s. 31).
Vi ser også at litteraturhistorien i norskfaget ikke blir vektlagt i like stor grad som før. Det er blitt et tekstfag hvor man skal uttrykke seg både skriftlig og muntlig. Litteraturen i norskfaget spiller ikke en like stor rolle som før. Språk blir mer og mer sett på som kommunikasjon. I tillegg stiller ikke læreplanverket lenger noen krav til hvilke bøker elevene skal lese. Om norskfaget bør ha en kanon er noe som har blitt diskutert i lang tid. I Nord1108-emnet blir studentene presentert for en rekke kjente verk og forfattere, og på den måten forholder emnet seg til en viss kanon. Selv om LK06 ser vekk fra en kanon, så oppfordrer ulike lærebøker til å lese for eksempel Henrik Ibsen.
Jeg mener på flere måter at det disiplinfaglige nordiskemnet Nord1108 utvikler seg i takt med skolefaget norsk. I Nord1108 leser studentene tekster som er relevante også i skolefaget norsk. Flere av tekstene som jeg har lest i Nord1108, er tekster jeg i praksis har undervist om til elevene på ungdomstrinnet, for eksempel Myten om ragnarok. Det blir, både i Nord1108 og i skolefaget norsk, lest både tradisjonelt trykte tekster og skjermbaserte tekster. Ut i fra dette, så mener jeg at mye av det vi lærer i Nord1108-emnet er relevant for det vi som fremtidige norsklærere skal undervise om. Det er viktig at nordiskemnene som lektorstudentene tar på universitetet, utvikler seg i takt med skolefaget norsk. Universitetsfagene bør ta til seg de endringene som skjer i skolen. Dette for å legge til rette for at det vi i lektorutdanningen lærer, er av best mulig kvalitet, slik at vi kan videreformidle en kunnskap som elevene får godt læringsutbytte av.
Blogget av Sandra Isaksen Grøtheim.
Referanser:
Skaftun, A. (2010) Dialogisk diskursanalyse. Litteraturvitenskapelig metode og skolepraksis, Tidskrift för litteraturvetenskap (TFL), vol 40 (nr 3-4), s. 71 – 80. Tilgjengelig fra: http://ojs.ub.gu.se/ojs/index.php/tfl/article/viewFile/506/480(Hentet 02.11.18)
Skjelbred, D. Og Veum, A. (2013) Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm.
Steinfeld, T. (2005) Litteraturhistorie i norskfaget – historiske linjer og aktuelle perspektiver.
I B.K. Nicolaysen og L. Aase (Red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, s. 51 – 71. Oslo: Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2013) Læreplan i norsk(NOR1-05). Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05(Hentet 31.10.18)
NTNU. (2018) NORD1108 – Nordisk litteraturhistorie. Tilgjengelig fra:
https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1108#tab=omEmnet(Hentet 02.11.18).
Hei Sandra!
SvarSlettDette er et godt blogginnlegg med fine refleksjoner og god bruk av faglitteratur. Jeg vil først fremheve noe av det jeg synes er spesielt godt med teksten og så fremme noen forslag til endring.
Du har en fin og personlig innledning som problematiserer tematikken. Generelt bruker du blogg som sjanger og kommunikasjonsplattform på en god måte med linker til ordforklaringer og utdyping, samt bilder og kildehenvisning. Det er også fint at innleder teksten med å si noe generelt om hva norskfaget i skolen innebærer og hva det aktuelle universitetsfaget innebærer. Du går også inn på noe interessant når du diskuterer at norsklærerstudenter må gjøre et valg mellom språk og litteratur, som ikke gjøres i norskfaget i skolen. Det er også fint her at du trekker inn dine egne tanker om dette. Du har også en interessant diskusjon om kanon.
Der du diskuterer kanon, savnet jeg dine egne tanker om dette. Hva tenker du om kanon i universitetsfaget og i skolen? hva med pensum i NORD1108 og lærerens "valgfrihet" av et utvalg tekster i skolen? I tillegg trekker du inn erfaringer fra praksis på en god måte. Hva er dine egne tanker om at elevene leser utdrag av tekster fremfor å lese hele verk? Et annet forslag jeg har til endring er at du kunne vurdert å ta med noe om litteraturhistorie i det nye norskfaget gjennom arbeid med fagfornyelsen og kjerneelementene. Du har et godt språk og det er få feil i språket, men i andre avsnitt skriver du "mål" og her ville jeg heller skrevet "målform" for å tydeliggjøre at du ikke snakker om for eksempel talemål.
Dette er et godt blogginnlegg, du er flink!
Hei Sandra!
SvarSlettJeg synes dette er et veldig interessant blogginnlegg om forholdet mellom norskfaget og emnet Nord1108. I innlegget ditt benytter du deg av faglitteratur på en god og hensiktsmessig måte. Du er flink til å implementere faglitteratur på en måte som gir avsnittene dine en fin flyt og struktur. Bra! Det er spennende å se at du i din praksisperiode har vært innom mange av de litterære verkene som du også har lest i Nord1108. Det sier noe om den sentrale plassen den litterære kanon har i dagens skole. Jeg liker hvordan du skriver om norskfaget og emnet Nord1108 helt i starten av innlegget ditt. Dette gjør det enkelt for meg som leser å vite hva det er du snakker om senere i teksten. Jeg liker også måten du reflekterer rundt språk og litteratur i innlegget ditt. Det valget vi foretar oss mellom språk og litteratur, vil kunne få konsekvenser for hvordan din undervisning blir.
Selv om dette er et veldig godt skrevet blogginnlegg, er det likevel noen ting jeg føler det mangler. I innlegget skriver du at kanon er et mye omdiskutert aspekt ved litteraturundervisningen. Jeg savner likevel at du kommer med egne tanker og refleksjoner rundt denne problematikken. Hva er dine tanker til den kanonlitteraturen som blir benyttet i den norske undervisningen? Synes du at kanon er utdatert? Bør vi rette større fokus på moderne litteratur? I tillegg ønsker jeg at du, som Pernille nevnte i kommentaren over, kommer med egne tanker og refleksjoner angående at elever på skolen leser utdrag fra litterære verk. Her kan du for eksempel benytte deg av begrepet dybdelæring som et motargument. Språket i innlegget er generelt veldig bra, og jeg finner få språklige feil. Det jeg merker meg var at du skrev ”ragnarok” med liten bokstav. Her må du benytte deg av stor bokstav siden det er snakk om navnet på boken.
Alt i alt vil jeg si at dette innlegget var veldig bra skrevet. Fokuser på disse tilbakemeldingene i videre arbeid med teksten, så vil teksten bli enda bedre. Lykke til videre!
Hei Sandra!
SvarSlettDu har skrevet et godt innlegg der du reflekterer rundt forholdet mellom norskfaget i skolen og NORD1108, som du selv har erfaring med. Jeg liker at du starter innlegget med et avsnitt som er ment å sette temaet i kontekst, og det vekker en interesse hos meg som leser. Jeg synes det er fint at du benytter deg av funksjoner som tilhører bloggens verden, med bilder som kan knyttes til temaet, samt at du legger linker inn i teksten. Dette gjør teksten enda bedre! Du kommer ellers med mange gode poenger om det aktuelle forholdet, og det er fint at du benytter deg av egne erfaringer med emnet NORD1108.
Jeg savner at du trekker inn enda flere egne tanker rundt tematikken. Der du skriver om hvordan læreplanen ikke sier noe om hvilke bøker elevene skal lese hadde det vært interessant å høre hva du tenker om den problemstillingen. Bør det være opp til hver enkelt lærer å bestemme? Kanskje du kunne sett på den nye læreplanen og om det er noen krav til hvilke verk som skal leses der? Har du gjort deg opp noen tanker rundt kanon og om det er noe norskfaget burde ha? Dette er bare forslag til hva du kan trekke inn, og du har sikkert gjort deg opp mange meninger om akkurat dette. Erfarte du noe relevant i praksis som du kan trekke inn her, så hadde det også styrket innlegget ditt. Ellers ser jeg at du har skrevet «ragnarok» med liten forbokstav. Ettersom det er et egennavn ville jeg endret det til stor forbokstav.
Alt i alt har du skrevet et flott innlegg med gode refleksjoner, og du har trukket inn relevant teori på en fin måte. Du aktualiserer problemstillingen med