Retorikk i skolefaget norsk og i emnet NORD1102

Som lektorstudent i nordisk består studiet mitt av en rekke ulike emner. Jeg studerer emner innen disiplinfaget nordisk, pedagogikk og norskdidaktikk. I tillegg til dette har jeg praksis på ungdomsskole og videregående skole. Både i praksis og i norskdidaktikk forholder jeg meg til skolefaget norsk. I semesteret jeg hadde disiplinfaget nordisk, med en rekke ulike emner, hendte det ofte at spørsmålet «kan jeg benytte meg av dette i norskundervisning i skolen?» dukket opp. Det er også det dette blogginnlegget skal handle om. I dette blogginnlegget vil jeg se på og reflektere over forholdet mellom retorikk i skolefaget norsk og retorikk som del av emnet «Nord1102 – grammatikk og pragmatikk».

Bilde hentet her

Siden jeg skal reflektere over forholdet mellom retorikk i emnet «NORD1102 – grammatikk og pragmatikk» og i skolefaget norsk, anser jeg det som hensiktsmessig å se nærmere på hva dette innebærer. Emnet «NORD1102 – grammatikk og pragmatikk» omfatter grammatikk og pragmatikk, og retorikk er en sentral del av pragmatikken. «Kurset omfatter blant annet [...] retorikk, som er studiet av overbevisende kommunikasjon» (NTNU, 2018). På NTNU sine sider står det i tillegg at studenten skal, etter endt studie, ha kunnskap om retorikk. Retorikk i skolen av Jonas Bakken var den sentrale boken i pensumet som omfattet retorikk i dette emnet. Retorikken ble innført i norskfaget i videregående skole i 2006 (Bakken, 2014: 15:). I 2006 var det kun den analytiske siden av retorikken som var representert, og med revisjonen av læreplanen i 2013, fikk vi kompetansemål som sa at elevene selv skulle ta i bruk retorisk kunnskap når de holdt muntlige presentasjoner (ibid.: 15-16). «Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på» er det eneste kunnskapsmålet etter 10.årstrinn som omhandler retorikk (Utdanningsdirektoratet, 2013). Norskfaget i videregående skole omfatter også en pedagogisk del av retorikk, der elevene i tillegg til å skrive retoriske analyser, også skal ta i bruk retorisk kunnskap og digitale ferdigheter til å vurdere, produsere og framføre sammensatte tekster (Utdanningsdirektoratet, 2013).

Begrepet retorikk er også hensiktsmessig å definere. Retorikk handler om å bruke språket på den måten at man endrer andre menneskers måte å tenke og handle på, både ved at man frivillig lar seg overbevise, men også at ved at man motvillig lar seg overtale til å gå med på noe (Bakken, 2014: 15). Bakken beskriver blant annet tre ulike betydninger av retorikkbegrepet; «[...] 1) overtalende språkbruk, 2) faget der man forsker og underviser i overtalende språkbruk, og 3) en lærebok i dette faget» (Bakken, 2014: 16). I dette blogginnlegget vil jeg benytte meg av begrepet retorikk som overtalende språkbruk, men også faget som handler om å lære om overtalende språkbruk.

Liestøl (2009) sier at det ikke er nok å kunne analysere sammensatte tekster som andre har produsert for å mestre sammensatte tekster. Man må også utvikle en kompetanse som innebærer å skape nye sammensatte tekster, og denne kompetansen er i følge Liestøl hovedsakelig retorisk (Liestøl, 2009: 115). Begrepet sammensatte tekster benyttes i læreplanen, men kan også betegnes som multimodale tekster. Multimodale tekster defineres av Løvland (2010) som tekster som kombinerer enheter som skaper mening på forskjellig måte (s. 1). En kombinasjon kan blant annet bestå av ord fra vårt verbalspråklige system og fotografi som vi forstår da det ligner på noe virkelig (Løvland, 2010: 1). Det samme gjelder sammensatte tekster. En blogg er også et eksempel på en multimodal tekst, noe som vil si at jeg produserer en multimodal tekst i emnet «NORD2600 – Norsk som literacy-fag».

I undervisning i skolen kan man skille mellom produksjon av sammensatte tekster; sammensatte tekster produsert av lærere og sammensatte tekster produsert av elever (Liestøl, 2009). Dette antyder at det er viktig at læreren har kompetanse i å produsere en sammensatt tekst. I emnet «NORD1102 – Grammatikk og pragmatikk», videre kalt NORD1102, lærte vi om retorikkens historie, retorisk terminologi og retorisk analyse, men vi lærte ikke eksplisitt å produsere en sammensatt tekst. Erfaringen min fra praksis sier også at det er viktig at man som lærer har kompetanse i å produsere en sammensatt tekst, særlig når det gjelder det å presentere fagstoff på best mulig måte. Herunder er PowerPoint-presentasjon en viktig form for digital sammensatt tekst i undervisning, og noe jeg benyttet meg av under hele praksisperioden. Likevel har jeg måttet produsere en sammensatt tekst i andre studier, slik som et blogginnlegg i NORD2600. Jeg vil presisere at jeg stiller meg undrende til dette, og ikke nødvendigvis at jeg er kritisk til at vi ikke lærer å produsere sammensatte tekster i retorikkundervisning på universitet. Likevel sier det noe om forholdet mellom norsk som skolefag og emnet NORD1102, da man som lærer skal lære elevene å produsere en sammensatt tekst, men ikke selv trenger å gjøre det på universitetet, i emnet som omhandler retorikk.

Bilde hentet her

Retorisk terminologi og retorisk analyse vektlegges både i retorikkdelen i emnet NORD1102 og i skolefaget norsk. Retorisk terminologi kan betegnes som bevismidler, der bevismidlene ethos, pathos og logos er framtredende i begge fag (Bakken, 2014: 37).  Da jeg gikk på skolen var retorikk en del av kunnskapsmålene, og jeg har som elev selv møtt på begrepene ethos, pathos og logos i undervisningssammenheng. Retorisk terminlogi, som vi lærer om i emnet NORD1102, er særlig relevant for skolefaget norsk. Dette er noe vi skal undervise i som norsklærere. I emnet NORD1002 hadde vi en oppgave som handlet om netopp dette. Vi skulle skrive en retorisk analyse av en reklame vi fikk utdelt på ark. Dette var også en oppgave vi kunne ha benyttet oss av i undervisningssammenheng og gitt til elever på både ungdomsskole og i videregående skole. Dette var særlig nyttig, da vi måtte benytte oss av de retoriske appelformene i en retorisk analyse, noe som er relevant for oss å ha kunnskap om og relevant i undervisningssammenheng både på ungdomsskolen og i videregående skole. Vektleggingen av retorisk terminologi og retorisk analyse viser en direkte sammenheng mellom NORD1102 og skolefaget norsk.

Da retorikkens sentrale plass i skolefaget norsk er relativt nytt, er det heller ikke mange bøker eller artikler som sier noe direkte om hvordan man skal undervise om retorikk i skolen. Retorikk i skolen av Jonas Bakken var en pedagogisk og nyttig bok innen retorikkundervisningen i NORD1102. Bakken sier selv at formålet med boka «[...] er å gi lærere den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de trenger for å undervise i retorikk i henhold til kompetansemålene i læreplanen og for å kunne ta i bruk retorikk i arbeidet med å utvikle og vurdere elevers muntlige og skriftlige ferdigheter (Bakken, 2014: 12). Selv synes jeg denne boka var god, og viser en direkte kobling mellom skolefaget norsk og emnet NORD1102. Jeg vil presisere at i mange emner i disiplinfaget nordisk er det ingen direkte kobling mellom hva man lærer og hva man skal lære elevene. Derfor vil jeg skryte av boka, særlig siden den er skrevet spesielt for lærere og lærerstudenter.

Oppsummerende vil jeg si at det er en sammenheng mellom skolefaget norsk og emnet NORD1102 hva det gjelder retorikk. Som nevnt lærer vi å analysere og vurdere sammensatte tekster, men vi lærer ikke å produsere sammensatte tekster i emnet NORD1102. Dette er et eksempel på mangel av direkte sammenheng med hva vi lærer selv og hva vi skal lære elevene. Likevel mener jeg at Retorikk i skolen er en god pedagogisk bok, og at det meste av retorikkundervisningen i emnet NORD1102, slik som retorikkens historie, retorisk terminologi og retorisk analyse, viser en klar sammenheng mellom hva vi lærer om retorikk i emnet NORD1102 og hva vi skal lære elevene i skolefaget norsk. Dette gjør blant annet at kunnskapen vi får gjennom emnet kan bli presentert og formidlet til elevene på en best mulig måte i skolefaget norsk. 

Blogget av Tuva Hovde Bye

Litteraturliste

Bakken, J. (2014) Retorikk i skolen. 2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Liestøl, G., Fagerjord, A. og Hannemyr, G. (2009). Sammensatte tekster: Arbeid med digital     kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen akademisk

Løvland, A. (2010) Multimodalitet og multimodale tekster i Tidsskriftet viden om læsning, nr.7

NTNU. (2018) Nord1102 – grammatikk og pragmatikk. Hentet 09.11.18 fra: https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1102#tab=omEmnet

Undervisningsdirektoratet (2013) Læreplan i norsk NOR1-05). Hentet 09.11.18 fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05