Lærerstudenters mangelfulle kunnskaper om grammatikk

Det ansvaret vi tar på oss når vi skal ut i lærerrollen er av stor betydning. Blant alle de kunnskaper og kompetanser en lærer skal videreføre til elevene, finnes språket. For at norskfaget skal kunne gi elevene en skriftlig og muntlig kompetanse, er det derfor av betydning at lærerne og elevene er kjent med grammatikkens normer og regler. Grammatikk er selve grunnmuren i språket vårt. Likevel er det så mange lærerstudenter som ikke har med seg den mest grunnleggende kunnskapen om grammatikk fra grunnskolen. Mange av fremtidens norsklærere har så mangelfulle kunnskaper om grammatikk, at det kan være betydningsfullt for deres senere grammatikkundervisning i faget. Vi kan på mange måter si at utdanningssystemet har kommet inn i en ond sirkel hvor læreres lave grammatiske kompetanse går i arv. I dette innlegget vil jeg derfor reflektere rundt grammatikkundervisningen i skolefaget norsk og universitetsfaget Grammatikk og pragmatikk.

Kunnskapsløftet stiller høye krav til elevers utvikling av grammatikkferdigheter. I planen står det flere formuleringen hvor grammatikkens rolle kommer tydelig til syne. I Kunnskapsløftet står det blant annet at elevene etter 4. trinn skal kunne beskrive ordklasser og deres funksjon, og etter 7. trinn skal elevene kunne utføre en grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved å benytte ulike grammatiske begrep (Tonne, 2017: 177). Videre står det i Kunnskapsløftet at elevene etter 10. trinn skal kunne mestre grammatiske begrep knyttet opp mot oppbygging av språk (Tonne, 2017: 177). Kunnskapsløftet anmoder at elevene gjennom grunnskolen skal opparbeide seg en grammatisk kompetanse som de skal ha med seg videre i studie- og yrkesliv.  

Som vist over legger Kunnskapsløftet stor vekt på grammatiske kunnskaper. Gjennom norskfaget er det forventet at elevene skal opparbeide seg en bred kunnskap om grammatiske normer og regler. Likevel er det ikke sikkert at alle studentene sitter med denne bakgrunnskunnskapen når de begynner på lærerstudiet. I følge Tonne sin forskningsartikkel har mange lærerstudenter store hull i sin kunnskap av grammatikk (Tonne, 2017: 178). Blant annet har hun funnet ut at mange lærerstudenter ikke behersker å analysere en setning syntaktisk (Tonne, 2017: 178). Hun kom også fram til at 30% av lærerstudentene ikke kunne forskjell på subjekt og substantiv (Tonne, 178). Denne problemstillingen fikk jeg erfare som ny lærerstudent i faget NORD1102. I emnebeskrivelsen står det at emnet skal innlemme studentene i en rekke grammatiske begreper, teorier, problemstillinger og analysemetoder for syntaks og morfologi (NTNU, 2018). Det bygger på en forventning om at alle studentene sitter med den samme bakgrunnskunnskapen når det kommer til grammatikk. Dette gjorde at emnet kunne oppleves som vanskelig for meg som ikke i like stor grad var innkodet i grammatikkens normer og regler. Jeg måtte, i tråd med emnets gang, også bruke tiden min på å lære grunnleggende grammatikkferdigheter. I følge direktør i Språkrådet, Åse Wetås, vil det være vanskelig for lærerstudenter med et svakt grammatisk grunnlag å ta igjen det tapte på universitetet og i lærerutdanningen (Staude, 2018).

                                                                    Bildet hentet her

Jeg skulle i NORD1102 lære om norsk syntaks slik at jeg kan bruke den syntaktiske kompetansen når jeg skal rettleie elevene i språkarbeidet på skolen. Men hva skjer hvis jeg ikke har kunnskap nok til å forstå og anvende grammatiske begreper i undervisningen min? Den manglende grammatiske kompetansen hos meg som framtidig lærer får også en følge for mine elever. I sin studie viser Myhill viktigheten av at læreren har en høy språklig fagkunnskap (LSK). Studien tar utgangspunktet i en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Intervensjonsgruppa ble utsatt for en grammatikkundervisning der lærerens språklige fagkunnskap var betydelig bedre enn lærerens språklige fagkunnskap i kontrollgruppa. I sin studie fant Myhill ut at elevene med en lærer med en høy språklig fagkunnskap fikk en større grammatisk kompetanse enn de elevene med en lærer med liten språklig fagkunnskap (Myhill, 2012: 152). På den måten stilte lærerstudentene som hadde hatt en lærer med høy LSK mye sterkere i NORD1102 enn de lærerstudentene som hadde hatt en lærer med lavere LSK.

På praksisskolen fikk jeg erfare følgene av min svake LSK da jeg skulle gi respons på noen elevtekster. Elevene skulle skrive analyser av dramastykket Byggmester Solness av Henrik Ibsen. Oppgaven gikk ut på at elevene skulle si noe om handling, tema, budskap og virkemidler knyttet til dramastykket. Jeg og praksispartneren min fikk i ansvar å gi respons på arbeidet til elevene. I responsarbeidet opplevde jeg noen vanskeligheter særlig knyttet til den syntaktiske responsen. Jeg kunne noen ganger finne meg selv i å gi for generelle kommentarer på arbeidet til elevene: ”Noen setninger er veldig lange. Gjerne gjør de kortere”. Da elevene fikk mulighet til å revidere tekstene sine uken etterpå, opplevde jeg at disse kommentarene ble for generelle for elevene. Flesteparten av elevene visste ikke hvilke setninger det var snakk om, eller hvordan de skulle forbedre disse. Disse kommentarene kan ses i lys av det Ingebjørg Tonne kaller for generelle metaspråklige kommentarer. Disse generelle metaspråklige kommentarene knyttes opp mot noe som går igjen i hele teksten og er gjerne satt til slutt (Tonne, 2017: 181). I sin forskningsartikkel mener Tonne at de generelle metaspråklige kommentarene ofte kan bli så generelle at elevene ikke klarer å innarbeide den type respons (Tonne, 2017: 190). Hun mener at disse kommentarene ikke blir fulgt opp av elevene i sitt arbeid med å revidere tekstene sine (Tonne, 2017: 199). Som svar mener hun at dersom denne responsen skal gi mening og ha den meningen den er ment å ha, må de som vurderer skrivingen og de som blir vurderte, vite hva denne responsen tyder (Tonne, 2017: 199). Elevene må vite hvordan en setning er bygd opp for å kunne gjøre den kortere. Det er gjennom en slik felles forståelse at lærerne og elevene øker sin metaspråklige bevissthet.

                                                                               Bildet hentet her

Både i NORD1102 og i norskfaget har en vanlig framstilling av grammatikken vært å tilegne seg en teoretisk og analytisk kompetanse innenfor grammatikk. Men hvordan skal jeg som fremtidig lærer legge til rette for en undervisning som tar høyde for min lave LSK? Myhill sine pedagogiske prinsipper kan gjøre det enklere for norsklæreren å utvikle elevenes metaspråklige bevissthet for skriving. Disse prinsippene har som mål å utvikle elevers forståelse av de språkvalgene de kan gjøre i sin skriving og hvordan disse er med på å skape mening (Myhill, 2018: 11-12). Det første prinsippet går ut på å skape en sammenheng mellom grammatiske valg og hvordan disse skaper mening i skriftlig arbeid. Dette kan for eksempel gjøres ved å se på forskjellen i bruk av fortid/nåtid i en nyhetssak (Myhill, 2018: 12). Det neste prinsippet anmoder at læreren benytter seg av eksempler når hun forklarer grammatikk. Hvis læreren skal lære elevene om hva et objekt er, kan læreren vise til eksempelsetninger som Ivar sparket ballen, der ballen er objekt. Det tredje prinsippet går ut på at undervisningen burde involvere en aktiv diskusjon om grammatikk og dens effekt (Myhill, 2018: 12). Denne diskusjonen vil fordre metaspråklig forståelse gjennom å reflektere rundt grammatiske valg og hva disse valgene gjør for tekstens forståelse (Myhill, 2018: 12). Prinsipp nummer fire sammenfatter en bruk av eksempler hentet fra autentiske tekster. Myhill mener at dette fremmer en metaspråklig bevissthet blant elevene ved at de får muligheten til å kjenne igjen de grammatiske trekkene (Myhill, 2018: 17).  

Forholdet mellom grammatikkundervisningen i norskfaget og NORD1102 er som vist ovenfor svært omfattende. Både skolefaget og NORD1102 bygger på en gjensidig avhengighet til hverandre. En lærerstudents mangelfulle kunnskaper om grammatikk vil få konsekvenser for hvordan hun vil prestere i universitetsfagene og i en hverdag som lærer. Jeg tror det er, som Myhill hevder, viktig med en undervisning som fremmer en sammenheng mellom grammatikken og hvordan den skaper mening. Ved å ta høyde for de fire prinsippene i grammatikkundervisningen vil man klare å utvikle den metaspråklige bevisstheten hos elevene, som også vil gjøre elevene mer forberedt i et møte med universitetet og arbeidslivet.  

Skrevet av Thea Gjestad Bytingsvik

Referanseliste:

Myhill, D. A. (2018) Grammar as a meaning-making resource for language development. Special Issue Working on Grammar in L1 Education: Empirical Research across Regions. L1 - Educational Studies in Languages and Literature, (18), s. 1-21.

Myhill, D. m.fl. (2012) Re-thinking grammar: the impact of embedded grammar teaching on students’ metalinguistic understanding. I Research Papers in Education 27 (2), s. 139-166. 

NTNU (2018) NORD1102 – Grammatikk og pragmatikk [Internett]. Tilgjengelig fra:

<https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1102#tab=omEmnet>[Lest: 10.11.18]

Staude, T. (2018) Lærerstudenter kan for lite grammatikk:- Det er bekymringsfullt [Internett]. 05.06.18. NRK. Tilgjengelig fra: <https://www.nrk.no/kultur/laererstudenter-kan-for-lite-grammatikk-1.14068205> [Lest: 09.11.18].

Tonne, I. (2017) Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og mogelegheiter. I Fondevik, B. og Hamre, P. (red.). Norsk som reiskaps- og danningsfag. Oslo: Det norske samlaget, s. 173-202. (29 s.)

Utdanningsdirektoratet. (2013) Læreplan i norsk (NOR1-05). Tilgjengelig fra: <https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal> [Lest: 10.11.18]