Lærerstudenters mangelfulle kunnskaper om grammatikk
Det ansvaret vi tar på oss når vi
skal ut i lærerrollen er av stor betydning. Blant alle de kunnskaper og
kompetanser en lærer skal videreføre til elevene, finnes språket. For at
norskfaget skal kunne gi elevene en skriftlig og muntlig kompetanse, er det
derfor av betydning at lærerne og elevene er kjent med grammatikkens normer og
regler. Grammatikk er selve grunnmuren i språket vårt. Likevel er det så mange lærerstudenter
som ikke har med seg den mest grunnleggende kunnskapen om grammatikk fra
grunnskolen. Mange av fremtidens norsklærere har så mangelfulle kunnskaper om
grammatikk, at det kan være betydningsfullt for deres senere grammatikkundervisning
i faget. Vi kan på mange måter si at utdanningssystemet har kommet inn i en ond
sirkel hvor læreres lave grammatiske kompetanse går i arv. I dette innlegget
vil jeg derfor reflektere rundt grammatikkundervisningen i skolefaget norsk og
universitetsfaget Grammatikk og
pragmatikk.
Kunnskapsløftet stiller høye krav
til elevers utvikling av grammatikkferdigheter. I planen står det flere
formuleringen hvor grammatikkens rolle kommer tydelig til syne. I
Kunnskapsløftet står det blant annet at elevene etter 4. trinn skal kunne
beskrive ordklasser og deres funksjon, og etter 7. trinn skal elevene kunne
utføre en grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved
å benytte ulike grammatiske begrep (Tonne, 2017: 177). Videre står det i Kunnskapsløftet
at elevene etter 10. trinn skal kunne mestre grammatiske begrep knyttet opp mot
oppbygging av språk (Tonne, 2017: 177). Kunnskapsløftet anmoder at elevene
gjennom grunnskolen skal opparbeide seg en grammatisk kompetanse som de skal ha
med seg videre i studie- og yrkesliv.
Som vist over legger Kunnskapsløftet
stor vekt på grammatiske kunnskaper. Gjennom norskfaget er det forventet at
elevene skal opparbeide seg en bred kunnskap om grammatiske normer og regler. Likevel er
det ikke sikkert at alle studentene sitter med denne bakgrunnskunnskapen når de
begynner på lærerstudiet. I følge Tonne sin forskningsartikkel har mange
lærerstudenter store hull i sin kunnskap av grammatikk (Tonne, 2017: 178). Blant
annet har hun funnet ut at mange lærerstudenter ikke behersker å analysere en
setning syntaktisk (Tonne, 2017: 178). Hun kom også fram til at 30% av lærerstudentene
ikke kunne forskjell på subjekt og substantiv (Tonne, 178). Denne
problemstillingen fikk jeg erfare som ny lærerstudent i faget NORD1102. I
emnebeskrivelsen står det at emnet skal innlemme studentene i en rekke grammatiske
begreper, teorier, problemstillinger og analysemetoder for syntaks og morfologi
(NTNU, 2018). Det bygger på en forventning om at alle studentene sitter med den
samme bakgrunnskunnskapen når det kommer til grammatikk. Dette gjorde at emnet
kunne oppleves som vanskelig for meg som ikke i like stor grad var innkodet i grammatikkens normer og regler. Jeg måtte, i tråd med emnets gang, også bruke tiden min på å
lære grunnleggende grammatikkferdigheter. I følge direktør i Språkrådet, Åse
Wetås, vil det være vanskelig for lærerstudenter med et svakt grammatisk
grunnlag å ta igjen det tapte på universitetet og i lærerutdanningen (Staude,
2018).
Bildet hentet her
Jeg skulle i NORD1102 lære om norsk
syntaks slik at jeg kan bruke den syntaktiske kompetansen når jeg skal rettleie
elevene i språkarbeidet på skolen. Men hva skjer hvis jeg ikke har kunnskap nok
til å forstå og anvende grammatiske begreper i undervisningen min? Den manglende grammatiske
kompetansen hos meg som framtidig lærer får også en følge for mine elever. I
sin studie viser Myhill viktigheten av at læreren har en høy språklig
fagkunnskap (LSK). Studien tar utgangspunktet i en intervensjonsgruppe og en
kontrollgruppe. Intervensjonsgruppa ble utsatt for en grammatikkundervisning
der lærerens språklige fagkunnskap var betydelig bedre enn lærerens språklige
fagkunnskap i kontrollgruppa. I sin studie fant Myhill ut at elevene med en lærer
med en høy språklig fagkunnskap fikk en større grammatisk kompetanse enn de
elevene med en lærer med liten språklig fagkunnskap (Myhill, 2012: 152). På den
måten stilte lærerstudentene som hadde hatt en lærer med høy LSK mye sterkere i
NORD1102 enn de lærerstudentene som hadde hatt en lærer med lavere LSK.
På praksisskolen fikk jeg erfare følgene
av min svake LSK da jeg skulle gi respons på noen elevtekster. Elevene skulle
skrive analyser av dramastykket Byggmester
Solness av Henrik Ibsen. Oppgaven gikk ut på at elevene skulle si noe om
handling, tema, budskap og virkemidler knyttet til dramastykket. Jeg og
praksispartneren min fikk i ansvar å gi respons på arbeidet til elevene. I
responsarbeidet opplevde jeg noen vanskeligheter særlig knyttet til den
syntaktiske responsen. Jeg kunne noen ganger finne meg selv i å gi for
generelle kommentarer på arbeidet til elevene: ”Noen setninger er veldig lange. Gjerne gjør de kortere”. Da
elevene fikk mulighet til å revidere tekstene sine uken etterpå, opplevde jeg
at disse kommentarene ble for generelle for elevene. Flesteparten av elevene visste
ikke hvilke setninger det var snakk om, eller hvordan de skulle forbedre disse.
Disse kommentarene kan ses i lys av det Ingebjørg Tonne kaller for generelle
metaspråklige kommentarer. Disse generelle metaspråklige kommentarene knyttes opp
mot noe som går igjen i hele teksten og er gjerne satt til slutt (Tonne, 2017: 181).
I sin forskningsartikkel mener Tonne at de generelle metaspråklige kommentarene
ofte kan bli så generelle at elevene ikke klarer å innarbeide den type respons
(Tonne, 2017: 190). Hun mener at disse kommentarene ikke blir fulgt opp av
elevene i sitt arbeid med å revidere tekstene sine (Tonne, 2017: 199). Som svar
mener hun at dersom denne responsen skal gi mening og ha den meningen den
er ment å ha, må de som vurderer skrivingen og de som blir vurderte, vite hva
denne responsen tyder (Tonne, 2017: 199). Elevene må vite hvordan en setning er
bygd opp for å kunne gjøre den kortere. Det er gjennom en slik felles
forståelse at lærerne og elevene øker sin metaspråklige
bevissthet.
Både i NORD1102 og i norskfaget har
en vanlig framstilling av grammatikken vært å tilegne seg en teoretisk og analytisk
kompetanse innenfor grammatikk. Men hvordan skal jeg som fremtidig lærer legge
til rette for en undervisning som tar høyde for min lave LSK? Myhill sine pedagogiske
prinsipper kan gjøre det enklere for norsklæreren å utvikle elevenes
metaspråklige bevissthet for skriving. Disse prinsippene har som mål å utvikle
elevers forståelse av de språkvalgene de kan gjøre i sin skriving og hvordan disse
er med på å skape mening (Myhill, 2018: 11-12). Det første prinsippet går ut på
å skape en sammenheng mellom grammatiske valg og hvordan disse skaper mening i
skriftlig arbeid. Dette kan for eksempel gjøres ved å se på forskjellen i bruk
av fortid/nåtid i en nyhetssak (Myhill, 2018: 12). Det neste prinsippet anmoder
at læreren benytter seg av eksempler når hun forklarer grammatikk. Hvis læreren
skal lære elevene om hva et objekt er, kan læreren vise til eksempelsetninger
som Ivar sparket ballen, der ballen
er objekt. Det tredje prinsippet går ut på at undervisningen burde involvere en
aktiv diskusjon om grammatikk og dens effekt (Myhill, 2018: 12). Denne diskusjonen
vil fordre metaspråklig forståelse gjennom å reflektere rundt grammatiske valg
og hva disse valgene gjør for tekstens forståelse (Myhill, 2018: 12). Prinsipp
nummer fire sammenfatter en bruk av eksempler hentet fra autentiske tekster. Myhill
mener at dette fremmer en metaspråklig bevissthet blant elevene ved at de får muligheten
til å kjenne igjen de grammatiske trekkene (Myhill, 2018: 17).
Forholdet
mellom grammatikkundervisningen i norskfaget og NORD1102 er som vist ovenfor svært
omfattende. Både skolefaget og NORD1102 bygger på en gjensidig avhengighet til
hverandre. En lærerstudents mangelfulle kunnskaper om grammatikk vil få
konsekvenser for hvordan hun vil prestere i universitetsfagene og i en hverdag
som lærer. Jeg tror det er, som Myhill hevder, viktig med en undervisning som fremmer
en sammenheng mellom grammatikken og hvordan den skaper mening. Ved å ta høyde
for de fire prinsippene i grammatikkundervisningen vil man klare å utvikle den
metaspråklige bevisstheten hos elevene, som også vil gjøre elevene mer
forberedt i et møte med universitetet og arbeidslivet.
Skrevet av Thea Gjestad Bytingsvik
Referanseliste:
Myhill, D.
A. (2018) Grammar as a meaning-making resource for language development. Special
Issue Working on Grammar in L1 Education: Empirical Research across
Regions. L1 - Educational Studies in Languages and Literature, (18), s. 1-21.
Myhill, D.
m.fl. (2012) Re-thinking grammar: the impact
of embedded grammar teaching on students’ metalinguistic understanding.
I Research Papers in Education 27 (2), s. 139-166.
NTNU (2018) NORD1102 – Grammatikk og pragmatikk [Internett]. Tilgjengelig fra:
Staude, T.
(2018) Lærerstudenter kan for lite
grammatikk:- Det er bekymringsfullt [Internett]. 05.06.18.
NRK. Tilgjengelig fra: <https://www.nrk.no/kultur/laererstudenter-kan-for-lite-grammatikk-1.14068205> [Lest:
09.11.18].
Tonne, I. (2017) Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing,
effekt og mogelegheiter. I Fondevik, B. og Hamre, P. (red.). Norsk
som reiskaps- og danningsfag. Oslo: Det norske samlaget, s. 173-202.
(29 s.)
Utdanningsdirektoratet.
(2013) Læreplan i norsk (NOR1-05). Tilgjengelig fra: <https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal> [Lest:
10.11.18]
Hei Thea!
SvarSlettDu har skrevet en god tekst om grammatikk i skolen og i NORD1102. Jeg vil nå trekke frem noe av det jeg finner spesielt godt ved teksten din, for deretter å komme med noen forslag til videre tenking og eventuell endring.
Jeg synes du starter teksten på en veldig god måte med en språklig god innledning. I tillegg er innledningen innholdsmessig god fordi den sier noe om lærerrollen og det ansvar denne rollen medfører på mange måter. Det er også fint at du har en personlig vri på teksten, blant annet ved at du gjennom språklige føringer uttrykker personlige meninger. Dette er noe jeg synes passer bloggsjangeren godt. Du er også personlig gjennom å trekke inn egne erfaringer som praksisstudent og student i det aktuelle universitetsfaget. I tillegg reflekterer du over dette på en god måte. Du bruker deg selv gjennom teksten for å eksemplifisere funn i fagartiklene til Myhill og Tonne. På denne måten opplever jeg som leser at jeg kommer nærmere en forståelse av innholdet i artiklene og du bruker gode eksempler på hvordan grammatikkunnskaper kan forbedres og hvorfor det er viktig. Du bruker også blogg generelt på en god måte gjennom bilder, men hvordan kunne du benyttet deg av denne kommunikasjonsplattformen enda bedre?
Du har et godt språk, men bruk "ifølge" heller enn "i følge" når det er snakk om fagartiklers funn og innhold. Ellers bet jeg merke i at du bruker ord som "tyder" og "rettleie" som i mine ører høres mer nynorsk enn bokmål ut. Det er helt lov å bruke disse ordene også på bokmål, så det kan hende at dette er et bevisst valg fra din side. Du har tatt med veldig mange relevante aspekter ved grammatikk i skolefaget norsk og universitetsfaget nordisk. Likevel vil jeg utfordre deg til å vurdere om du kan trekke inn noe fra arbeidet med den nye læreplanen når det gjelder grammatikkunnskaper. I tillegg ville det vært interessant å høre dine tanker om hvorfor det er viktig at også de som ikke skal bli lærere, har kunnskaper om grammatikk. Hvordan kunne du eventuelt tatt med dette i teksten din?
Dette er en god tekst med gode refleksjoner, fortsett sånn!
Hei Thea!
SvarSlettDu har skrive eit godt og spennande blogginnlegg om grammatikk i norskfaget og NORD1102. Innleiinga di vekker interesse ved at du tek for deg viktigheita av grammatikk og korleis grammatikk-kunnskapar påverkar både elevar og lærarar. Eg likar spesielt godt at du gjennom heile teksten er personleg og reflekterer rundt eigne erfaringar. Dette gjer teksten meir interessant for meg som lesar. I tillegg synest eg det er flott at du stiller spørsmål undervegs i teksten og knyt desse opp mot relevante pensumartiklar. Det at du trekker deg sjølv inn i resultata av fagartiklane, gjer det enklare for meg å forstå kva dei handlar om. Du utnyttar også bloggsjangeren godt ved å mellom anna bruke bilete, men kanskje du kunne gjort meir ut av det?
Sjølv om du har eit gjennomgåande godt språk, er det nokre få skrivefeil i teksten. Det kan derfor vere lurt å lese over teksten. I avsnitt 2 skal det til dømes vere «formuleringer» i staden for «formuleringen». Du nemner fleire sentrale aspekt ved grammatikken i norskfaget og NORD1102, men kunne du nemnt noko om oppfatningar ein har til grammatikken og korleis dette påverkar grammatikkundervisninga? Har emnet NORD1102 gjort at du har utvikla ein høgare LSK?
Alt i alt er dette eit godt blogginnlegg med gode refleksjonar. Stå på vidare, så blir dette veldig bra!
Hei Thea!
SvarSlettDu har skrevet et godt innlegg der du reflekterer rundt forholdet mellom norskfaget i skolen og det disiplinfaglige emnet Grammatikk og pragmatikk, eller NORD1102. Du åpner innlegget med et avsnitt om dine tanker rundt utviklingen av lærerstudenters grammatikk-kunnskaper, noe som fenger meg som leser. Det er et interessant tema du har valgt å snakke om, og jeg synes at det er fint at du trekker inn erfaringer med det aktuelle disiplinfaget, og relevante opplevelser fra praksis. Slik aktualiserer du forholdet mellom norskfaget og NORD1102.
I tillegg bruker du pensumtekstene av Tonne og Myhill på en god måte, noe som gir diskusjonen en teoretisk forankring som igjen styrker innlegget.
Innlegget ditt er jevnt over veldig godt, men det er et par ting jeg vil kommentere. I andre avsnitt har du skrevet «formuleringen» der det skal stå «formuleringer». Dette er nok bare er en forglemmelse, men det er lett å rette opp i, og vil øke kvaliteten på innlegget. Du bruker også ordet «rettleie» en plass i teksten, et ord som er vanlig å bruke i nynorsk. Kanskje du skal vurdere å bruke «veilede» i stedet? Til sist synes jeg at det avsluttende avsnittet er noe kort, selv om du har inkludert både en oppsummering av innlegget og en konklusjon. Det kan hende det bare er meg, men kanskje du kan se om det er noe du kan legge til der.
Alt i alt reflekterer du rundt det aktuelle forholdet på en tilfredsstillende måte. Godt jobba, og stå på videre!